• Om
  • Reiserute

Herligalondon

~ En reiseskildring jorden rundt

Herligalondon

Merkearkiver: Rarotonga

Rarotonga oppsumert

11 tirsdag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, Rarotonga

≈ 2 kommentarer

Stikkord

Highlandpark, hus i strandkanten, hyggelig, Rarotonga

Rarotonga er en uvanlig øy. Selv om de lever av turisme, så har de klart å opprettholde sitt særpreg. Det er ingen høye hus eller hoteller. Det er ingen store hotellkjeder som er etablerte her. Det er ingen store butikker. På en måte så føles det litt som å være tilbake på campingtur på 60 tallet. Butikken som ligger nærmest huset vi har leid har akkurat det viktigste du trenger, pluss bensin. Innbyggerne, eller de innfødte om du vil, er veldig hyggelige og imøtekommende. De er ekte hyggelige i måten de tar i mot deg på og smiler stort sett alltid. Som alltid er det interessant hvordan været er, og på Rarotonga har vi hatt mye forskjellig, men det har vært komfortabelt varmt hele tiden. Det at det verken er for varmt eller for kaldt gjør et opphold her veldig behagelig. Vi hadde noen dager med regn, men det gikk fort over, og vi hadde noen netter med skikkelig vind. Men alt i alt var det svært få av dagene som ikke hadde sol. Etter USA var det godt å kunne roe ned og ikke gjøre noe som helst, bare la dagene fare forbi, lese en bok og ta en tur for å bade. På slutten av oppholdet gjorde vi to typiske turist ting: Jeep Safari og Folklore kveld. Hvis du synes at meningen med livet er å sitte å humpe bak på en Jeep i noen timer så vil du synes dette er kult, men vi hadde den sjåføren som snakket minst, noe som gjorde at vi kjørte i lange strekk uten å få så mye informasjon. På folklore kvelden fikk vi mye informasjon om øyas historie og hvordan urinnvånerne har utviklet seg etter at de hvite kom i 1820 årene. To år før misjonærene kom var det et stort slag mellom to stammer. De som ble drept ble spist, som i kannibalisme, fordi en trodde at den drepte motstanderens mot og styrke skulle overføres til den som spiste vedkommende. Det blir også hevdet fra de lokale at det var de som dro med syv kanoer til New Zealand for å befolke det landet. New Zealand Maouriene er ikke helt enig i dette, men myten og en del navn på New Zealand tyder på at de har rett.

Å bo på Rarotonga er stort sett et valg mellom å bo på dyre hoteller eller leie seg et lite hus. Vi gjorde det siste og synes det var vel vært det. Som sagt så var vi klare for å ta det litt med ro etter USA. Vi hadde sett for oss et hus helt nede på stranden, men vi synes huset vi fikk lå veldig greit og litt tilbaketrukket til. Huset lå sammen med to andre hus som var til utleie. Samtidig så var det huser rundt oss som var bebodd av lokale. På Rarotonga er det kun private som eier jord og ikke staten. Du kan leie en tomt  av en lokal for maksimum 60 år. Bygger du noe på tomten vil det tilfalle de som eier tomten når leietiden er over. En merkelig skikk de har er her er å gravlegge familien sin i hagen. Det synes ihvertfall vi var litt rart. Svigermor i hagen? Huset vi bodde i var av god standard, og bar ikke preg av slitasje. Det hadde alt som trengtes, kanskje minus oppvaskmaskin, og det var greit for oss å lage maten selv noen dager etter at vi stort sett har spist ute i syv uker. Det er restauranter her, men du må som oftest bruke et transportmiddel. Apropos transport, det er et buss system på øya. De går med og mot klokka, ca hver halvtime. Ellers kan du leie scooter eller bil, merk at det kreves at du har et Rarotonga sertifikat, som du kjøper hos politiet. Skal du ha det for scooter må du bevise at du kan kjøre en scooter. Naturen er noe av det som skiller Rarotonga fra andre plasser vi har vært. Det er asurblått hav som går over i himmelen et ste der ute. Rundt øya er det en lagune som gjør at det er trygt å snorkle ganske langt ut. Siden øya er høyere og har mer kupert landskap, er det mer nedbør også. Dette gjør at det er grønt og fint overalt og alt du putter ned i jorda gror. Dette medvirker også til at de lokale ikke trenger å anstrenge seg veldig mye for å få tak i grønnsaker og frukt, det detter omtrent ned i hodet på dem. Men som huseieren vår sa: vi ser ikke på omgivelsene våre som fine. Vi er jo så vant med at det er slik det er og alltid har vært.

Rarotonga er et flott reisemål som har behold noe av enkeltheten og den opprinnelige sjarmen. Dette gjør det til et perfekt reisemål for de som søker fred og ro og ønsker å komme seg bort fra vårt vestlige ståk og mas. Det meste her går på «island time» , det betyr at ting skjer når det skjer.

Konge kriger
Konge kriger
Kurs i kokos åpning
Kurs i kokos åpning
Fjellet "nålen"
Fjellet «nålen»
Lagunen med fisk
Lagunen med fisk
Mye fisk i lagunen
Mye fisk i lagunen
Asurblått hav
Asurblått hav
Kokos til alle mann
Kokos til alle mann
Trommeslagere på Highland Paradise
Trommeslagere på Highland Paradise
Blått hav så langt du kan se
Blått hav så langt du kan se
Frodig og grønt
Frodig og grønt
Reklame

Paradis

31 fredag aug 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, Rarotonga

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

griser, høner, hunder, katter, kokosnøtt, Paradis, Rarotonga, strand, ville dyr

Kia Orana!

Dette er kloss opp til vår forestilling av paradiset. Her er det en snitt temperatur på 25 året rundt, litt kaldere om natten, men skjelden under 20. Før vi kom hadde temperaturen falt til 16 en natt, og det var full krise. Det var snakk om globaloppvarming og at turistene ville slutte å kommer.

Vi har leid et lite hus og det har hverken oppvarming eller nedkjøling. Huset har dessverre bare et soverom, så vi kan ikke ta imot gjester. Fra huset er det under 50 meter ned tilstranden, som vi stort sett har for oss selv. All tenkisk infrastruktur er på plass, til og med internett, men du må inn til byen for å kjøpe tilgang til routeren som står i huset. Det er mobildekning på øya, men Telenor har valgt å ikke ha en roaming avtale med Telecom Cook Islands. Så dermet har vi nytt de aller første par dagene i tilstanden av total utilgjengelighet og maksimum fred og ro. Det er ikke så stressende når en vet at det er mulig å bli tilgjengelig når en vil. Øyas strømforsyningen på kommer fra dieselagregater, og på grunn av det er de særdeles nøye med å ikke å sløse med strømmen. Alle stikkontaker har en bryter som kutter all tilførsel. Selv om de har en forurensende strømforsyning så er de opptatt av miljø og har kildesortering på søppelet.

Huset

Det aller farligste du kan gjøre her er å bevege deg under en palme. Da kan du nemlig få en kokosnøtt i hodet. Ellers er det ikke andre overhengende farer en mygg og solforbrenning.

Hengende farer

Ville dyr

Det er veldig mange ville dyr her. Foruten katter og hunder er det, høner og griser som tussler rundt og lever det glade liv. Det virker ikke som innbyggerne her har noe forhold til å holde husdyrene sine innesperret. Det er antakelig slik det har vært siden tidenes morgen.

Ville dyr på fisketur

En ekte morgenfugl

Slanger i paradiset.

I alle paradis er det minst en slange. Og det er klart at det er det her også. Ville dyr er allerde nevnt. Hundene er fredelige og godmodige, og jeg har ikke sett at noen av dem har opptrådt truende. Da er det verre med hanene, som har fått det for seg at det er på tide å vekke øya sånn rundt 0330. Da kan du høre gale stafetten rundt hele øya. Siden vi sover med vinduene åpne, og bare myggnetting foran høres det ut som om vi våkner i fugleburet i dyreparken. Noen ganger er fuglene så kloss innpå at du nesten tror at de er inne i huset. Men dette er jo egentlig ikke noe å klage over. Det er jo bare eksotisk. Som de fleste som bor på plasser som vi andre opplever som uberørte og eksotiske, så er de også her ikke så nøye med hvor de slenger fra seg ting. En rusten kontainer her og en bildør der. Det oppleves ikke som forurensing for dem.

Bakluke fra stasjonsvogn, med nummerskilt i frukthagen

Hillary

På en plass som dette, hvor det mest spennende som skjer er å se på mygg spiralen stille brenne opp, så er det klart at når USAs utenriksministeren  kommer på besøk blir det furore. Og i dag fredag kommer altså Hillary Clinton på besøk. Det må være en av de største begivenhetene i øyas historie. Litt rart å velge denne øya for et toppmøte, men den har en passe stor flyplass, og er sikkert et område som er lett å holde styr på for sikkerhetsfolkene. Selv om hønene ikke lar seg styre. Det var faktisk en høne på parkeringsplassen ved flyplassen når vi kom.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Herligalondon
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Herligalondon
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...