• Om
  • Reiserute

Herligalondon

~ En reiseskildring jorden rundt

Herligalondon

Merkearkiver: hyggelige folk

New Zealand oppsummert

27 torsdag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, New Zealand

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Auckland, buss, hyggelige folk, late folk, Napier, New Zealand, Rotorua, vinmarker, Wellington

Det har ikke blitt så mye blogging fra New Zealand. Noe av grunnen til det har vært at trådløse nett ikke er så lett tilgjengelige. Og at hotellene er kjipe på båndbredden. Samtidig så er det faktisk slik at det å være turist på heltid krever sin mann 🙂 Jeg hadde trodd at det skulle bli vanskelig å fylle dagene, men det har vi ikke hatt det minste problem med. Og da renner det meg i hu et sitat fra min gode venn Affi. «Sjøl late folk kan bli trøtte»

New Zealand er et ordnet land, og som sagt tidligere er det på mange måter ganske likt Norge, vi er ca like mange innbyggere med spredt bosetning i et «stort» land. Det som helt klart skiller Norge fra NZ er faren for jordskjelv. Skal en stole på statistikken så vil det sannsynligvis komme et stort skjelv ganske snart. Og New Zealand ligger midt på en «fault line», den går faktisk rett igjennom Wellington by. Et stort jordskjelv vil føre til at veiene som går inn og ut av byen vil bli blokkert i bortimot 30 dager. Da har de bare sjøveien igjen til å transportere inn forsyninger osv. Og når en vet at det ved siste store jordskjelv ble en landhevning, så er det ikke sikkert at det heller går. Dette er spennende og eksotisk for oss som ikke lever der. Men det virker som de som bor her ikke tenker mye over det. Det er tillyst en nasjonal jordskjelvs øvelses dag den 26.september. Og alle oppfrodres til å ha et lager av mat og nødvendighets artikler i hus, slik at de kan klare seg noen dager uten forsyninger.

Når vi har sagt at vi synes at New Zealand var over all forventning. Så har det hendt at folk har blitt fornærma. Og vi har flere ganger fått spørsmål om vi trodde det var et underutviklet land vi kom til. Dette henger litt sammen med at de har et lillebror forhold til Australia. Det er haugevis av vitser om Aussies og hvor dumme de er, og i all sport så gjelder det ikke å vinne, men å slå Australia. New Zealand er et sammensatt land av mange nasjonaliteter. Dette preger selvfølgelig kulturen deres og hvordan de forholder seg til hverandre. Jeg sitter med en følelse av de faktisk har vært flinkere til å integrere en USA har vært, og det sier jo litt. Det er veldig mange asiater her, noe som gjør at det er lett å få tak i asiatisk mat. Folk i New Zealand er gjennomgående hyggelige, jeg tror ikke vi har opplevd noen form for surhet eller dårlig behandling. De virker genuint interesserte i oss og spør hvor vi er fra, og hvor vi skal. Noen vanlig uttrykk her er «how are we» og «howsit going» Det sier de hele tiden når en møtes, også er det «seeya» når en går hver til sitt. Selv om en vet at en aldri vil se denne personen igjen.

Siden vi hadde begrenset med tid, valgte vi å konsentrere oss om nord øya. Vi har hørt fra flere at det er stor forskjell på nordøya og sørøya. At det er enda likere Norge på sørøya. De har tilogmed et område som heter Fiordland. Vi tok oss rundt på nordøya med New Zealands svar på Greyhound busser. Og det fungerte fint som bare det. Tog systemet på øya er etter sigende ikke helt til å stole på, og av ganske dårlig kvalitet, uten at vi kan si noe om det. New Zealand har mye god mat. Og dette kommer av at de har gode råvarer. Sjelden har jeg smakt kjøtt som har vært så mørt som her på øya. Vi kommer gjerne tilbake for å få med oss sørøya, men da skal vi komme på sommerstid.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Wellington og Napier

25 tirsdag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, New Zealand, Wellington

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

hyggelige folk, Kiwis, kultur, mat og vin, Napier, Natur, Wellington

Wellington

Etter å ha levd i svovel duft i noen dager var det godt å komme til havnebyen Wellington. Wellington er New Zealand sin hovedstad tiltross for at den bare er litt større en Stavanger. Turen ned fra Rotorua tok vi med buss, og det var spennende å kunne sitte høyt å kunne studere landskapet. Wellington var som forventet etter værvarslene ganske kjølig. Det er lett å dra sammenligninger med en norsk høstdag i september. Vi begynner å bli litt akklimatiserte nå, men vi fryser litt enda. Etter våre beregninger så skulle våren ha slått inn her nede nå, men den er visst forsinket. Selv om de fleste trærne blomstrer, så blir det litt som når vi går og venter på fine dager i Mai. Vi har vært skikkelig aktive på turistfronten i Wellington. Og Wellington har veldig mye å by på, og det meste er innenfor gangavstand. Vi var på rundtur med buss, på by vandring med guide, på Te Papa museet og på dagstur til vingårder utenfor byen. Museet er ganske nytt og er lagt opp til å gi aktiv læring gjennom deltakelse, det er ikke en plass for møllspiste utstoppede dyr bak en monter. Særlig barna er tilgodesett med egne områder hvor de kan aktiviseres med forskjellige oppgaver og leker. Igjen er det imponerende å se hvor sterk kulturen til Maoriene står. Og mye av deres kultur og historie er utstilt på museet. Vi fikk tildelt et eldre pensjonert ektepar til å ta oss på byvandringen. De hadde stor kunnskap om byen og dens tilblivelse og utvikling. Spesielt spennende var det å høre om forliset til fergen Wahine i 1968, som skjedde ved innseilingen til selve havnen. Bilder og film viste rystende scener fra forliset som skjedde i orkan med kast opp i 150 km/t. En hel dag med vinsmaking kan være en utfordring for de fleste, endelig godt at vi ikke kjørte bil men tok tog og hadde egen sjåfør som kjørte oss fra gård til gård. Den artigste plassen vi besøkte var en enmanns drevet vingård. Han hadde hatt en karriere i IT bransjen før han tok over farens vingård, Murilea Rise. Og nå drev han den alene. Det var ikke store gården, et par mål med vinstokk og det var det. Men han var full av entusiasme og pågangsmot. Wellington er en plass vi gjerne kommer tilbake til, men helst på sommerstid, altså februar.

Napier

Napier ligger på østkysten av New Zealand, inne i bukten Hawkes bay. På grunn av sin belligenhet så har byen et godt klima hele året. Noe som også vindyrkere har funnet ut. Og her var det faktisk så varmt at vi kunne sitte ute og spise en av dagene. Vi møtte et par på Rarotonga som bor her i byen, og vi avtalte å møte dem igjen når vi kom til New Zealand. Det var et hyggelig gjensyn og de tok oss med på lokale severdigheter. Vi var blant annet på ølsmaking (ja det går ikke bare i vin) og selvfølgelig på flere vingårder. De tok seg fri fra jobb for å ta oss rundt. Og Napier er virkelig en fin liten by ved sjøen. De har klart å beholde et sentrum med små butikker som ikke er kjedebaserte. Og de har en havn som de samtidig som det er havnevirksomhet har klart å få til å bli full av liv med boliger,kafeer og restauranter.

Blogg på WordPress.com.

Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer
  • Følg meg Følger
    • Herligalondon
    • Har du allerede en WordPress.com-konto? Logg inn nå.
    • Herligalondon
    • Tilpass
    • Følg meg Følger
    • Registrer deg
    • Logg inn
    • Rapporter dette innholdet
    • Se nettstedet i Leser
    • Behandle abonnementer
    • Lukk denne menyen
 

Laster kommentarer...