Kategoriarkiver: Uncategorized

Singapore første del

28 søndag okt 2012

Posted by in Uncategorized

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, , , , , , ,

Reisen videre til neste destinasjon som er Singapore kunne ikke begynt bedre. Vi var booket inn på en av Singapore Airlines sine Airbus A380. Mange har misunt oss det å få lov å reise med verdens største passasjer fly. I dette flyet er det to hele etasjer, ikke som i de gamle 747, som bare hadde noen få seter i «andre» etasje. Vi fikk oppgradert til upperlevel med ekstra beinplass. Det gjorde jo turen enda mer attraktiv. Singapore Airlines er et bra flyselskap. Det hadde vi hørt fra før, men det er greit å gjøre sine egne erfaringer. De har til og med god flymat. Men det som slår andre selskaper er servicen. Det er ikke måte på hvor imøtekommende og greie de er, og det er gjennomført for alle som jobber i kabinen. Selv ikke da en guttegjeng drakk flyet tomt for øl, var det noen sure miner. Snarere vitsing og smil selv om de etterhvert begynte å bli litt høylydte. Ankomst i Singapore gikk greit og uten særlige utfordringer. Siden vi skal bruke Singapore som hub for våre eskapader i østen, kommer vi tilbake hit hele tre ganger.

Hvordan er så Singapore? Jeg må innrømme at jeg sleit med å finne sjarmen til denne byen. Umiddelbart så fremstår den som verdens største antiseptiske handlesenter under total ombygning. Det bygges over hele byen. Overalt er det kraner og stillas. Der det ikke bygges nytt gjøres det oppusning og vedlikehold. Så om du er i stillasbransjen tjener du nok gode penger her. Vi var veldig fornøyde med hotellet som ligger veldig sentralt i byen, like i nærheten av Orchard Road som er seks kilometer med reindyrka handel. Vi var advart mot å få rom på en lav etasje, men vi fikke et rom ut mot bakhagen og bassenget. Hoteller er dyrt i Singapore, men vi fikk en god deal på dette hotellet og synes det var vært prisen. Når det gjelder shopping, så er vi i den heldige situasjon at vi reiste ut med rett under 23 kilo eller 50 lbs, som er grenser for hva du kan ha i en koffert. Derfor har det ikke vært noen grunn til å gå å se på muligheten for å kjøpe hverken det ene eller det andre. Men noe handel har det jo blitt spesielt ifm kaldt vær på New Zealand. Heldigvis fikk vi besøk i Australia slik at vi kunne frigjøre oss for noe klær og sko som ikke var i bruk. Nå ligger vi et par kilo under den magiske grensen og det kunne jo være at det ble mulig å gjøre noen kupp i Singapore. Særlig begynner noen av tsjortene å anta helt andre farger en det de hadde i utgangspunktet. Men det skuffende er at prisene i Singapore er veldig opp mot norske. Særlig er det dyrt med elektronikk. Jeg har et par referanse produkter som jeg pleier å sjekke bla Samsung Galaxy Note ll, Iphone 5 og et litt avansert Sony kamera. Samsung telefonen er faktisk et par hundrelapper dyrere her i Singapore en hjemme. Iphone et par hundrelapper billigere og Sony kameraet samme pris. Du kan riktignok trekke fra seks prosent ved utførsel. Men du går glipp av norsk garanti og du skal fortolle varer over seks tusen inn i Norge. Men briller var billige, så der gikk jeg på en smell. Utrolig bra service hos optikeren, og brillene skal være klar den syvende når vi er tilbake.

Chinatown i Singapore var den plassen som hvor vi fant sjarmen byen har å by på. Det sies at Singapore er besatt av mat og spising, og det kan nok stemme. I Chinatown var vi på jakt etter Peking Duck, men på grunn av særlig mildt vær ble vi i stedet offer for en særlig god markedsføring av iskald Tiger øl. Det viste seg at vi hadde satt oss på en plass som var spesialist på sjømat. Dermed var veien kort til Singapore Chilli crab. Utrolig godt og utrolig grapsete. Chinatown og Little India er områder av Singapore som en bør utforske nærmere. Veldig triveligt og spennende å rusle rundt i disse områdene.

I Singapore er de klar for jul, og julepynten i gatene er oppe. Det er også enkelte juleutstillinger i butikkene. Vi er ihvertfall ikke i julestemning, men hører jo hjemmefra at det er begynt å bli vinterlig i Norge. Singapore har et godt utvalg av varer jeg vil karakterisere som juggel og skrot. Men det er tydelig at dette selger, for det finnes over alt.

Jeg har som kjent en hang til å oppsøke tannleger i tide og utide. Så også i Singapore. Her var det bare å troppe opp i et av handlesenterne vente i ti minutt. Så var det rett i stolen. Ny fylling til halvparten av prisen i USA. Tannlegen var irsk så det var faktisk ikke noen kommunikasjons problemer. Men holdningen til tannlegeassistenten var veldig ovenfra og ned. Tror nok at noen jeg kjenner hjemme hadde fått alle piggene ut hadde de hørt hvordan han behandlet henne.

Vel folkens dette var første møte med Singapore. Vi får se om byen vokser ved neste besøk. Det er jo mulig jeg er inne i et litt «grumpy» hjørne. Siden noen ymtet om det på forrige post om æøå.

Chilli krabbe
Chinatown
Bakhage med basseng
Juggel
Skyline
Skyline
Reklame

Rotorua

16 søndag sep 2012

Posted by in Den store reisen, New Zealand, Rotorua, Uncategorized

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, , , , , , , , , ,

Vi har bodd i bunnen av et krater. For å berolige oss sa guiden at om en ser på utbrudds hyppigheten så burde det bli et utbrudd om ikke lenge, kanskje i dag til og med. Hmm. Vi er heldigvis ikke der nå lenger. Plassen som ligger i bunnen av krateret heter Rotorura. Forsåvidt ikke en særlig sjarmerende plass, men det ligger en rekke severdigheter rundt. Det første vi merket når vi kom ut av bussen var lukten. Det lukter skikkelig vondt, og som en av de lokale sa, så lenge du holder det lydløst kan du trygt slippe steam her. Rotorura er et senter for Mauri kulturen. Første kvelden var vi på Te Puia som er et slags vitensenter/forlystelsespark for Mauri kulturen og termisk aktivitet. Her lærte vi verden tredje lengste ord Te Whakarewarewatangaoteopetauaawahiao som betyr samlingsplassenn for krigerene fra Whaiao. (utrolig nyttig informasjon:-)) De har en geysir på området som har utbrudd tre ganger i timen, og kan nå opp til 30 meters høyde. Den heter Pohutu. Etterpå ble vi tatt med på en Mauri folklore opptreden. Dette ligner mye på det vi opplevde på Rarotonga. Mens Rarotongerne mener de er opprinnelsen til den New Zealandke kulturen, så er Mauriene på New Zealand litt mer reserverte når dette kommer på banen. Uansett hvordan en ser på det, så var de ihvertfall ivrige til å krige. De trengte kun den minste unnskylding for å sette i gang en kamp. Og det har de tilfelles med folkene som kommer fra Rarotonga. Vi fikk servert middag som var laget på varme steiner i et hull i bakken. Maten var veldig god, og hakket bedre en på Rarotonga.

Dagen etter ble vi hentet kl 0800 utenfor Motellet vi bodde på, og ble tatt med på en runde til andre termiske områder. Det var veldig spennende og lærerikt. Samtidig som det innholdt en del gåing i naturen. Historien til New Zealand er veldig preget av jordskjelv og vulkanutbrudd. Med et virkelig stort i vulkanutbrudd i 1886 som drepte mange mennesker. Og førte til en mini istid på nordøya. Veldig rart å se små vann som holder fra 50 til 100 grader, og som bobler. Det er også rart å kjenne at bakken er veldig varm enkelte steder. Guiden vi hadde var veldig kunnskaprik og ga oss en veldig god innføring i historie, termale forhold og natur.

Så bar det rett tilbake til motellet hvor vi ble plukket opp for en tur til Hobbiton. Hobbiton ligger ca en times kjøretur fra Rotorura. Sjåføren var en artig skrue som var henfallen til stadige innfall av lystplystring. Hobbiton er filmkullisene til både den kommende Hobbiten filmene og til de tre Ringenes Herre filmene. Det var ruskevær da vi var der, men vi kan forestille oss hvordan det er der når det er sol og fint. Tiltross for værforholdene så var det ganske spennende å få «behind the scenes» historier, og bakgrunnen for hvorfor de valgte nettopp dette stedet som utendørs kullisse. Det viktigste argumentet var at det ligger slik til at det ikke er mulig å se spor av «moderne» liv uansett hvor du ser rundt deg. Men det mest tungtveiende argumentet var det store treet som sto lagelig til ved et vann. Selv om vi ikke er dedikerte Tolkien fans, så synes vi det var givende å se hvordan de har klart å skape en hel landsby midt i ingenting.

Nå går turen videre til Wellington som er hovedstaden på New Zealand, og som ligger helt sør på nordøya.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Rapport fra paradis del 2

06 torsdag sep 2012

Posted by in Den store reisen, Rarotonga, Uncategorized

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, , , , ,

Her skjer det ikke mye. Det mest spennende er at den ene hanen er blitt hås. Det er foreløpig uklart om veterinær er underrettet. Ellers er det å melde at en geit med kje er plassert i vår umiddelbare nærhet, denne gangen heldigvis ikke frittgående.

Det har ikke vært til å unngå at vi gjennom seks uker med mat dyppet i frityrkoker har lagt noen få millimeter til på livvidden. For å bøte på dette har vi leid sykler for å ta oss rundt. Det har vært greit å kunne føle en viss grad av trening i tillegg til at vi har kommet oss dit vi vil. Det tar omtrent en halv time å sykle inn til byen. Å snakke om en by er forresten litt i overkant. Den minner mer om Solakrossen tidlig på søttitallet. Noen få butikker og fire minibanker og en ukulele butikk. Det må vel være verdens eneste butikk som har spesialisert seg på å selge ukuleler. Dagene går stort sett med til å lese bøker å se på solen gå over himmelen. Vi subber ned på stranden når det blir for varmt og kaster oss i havet. Apropos vektøkning og sånn. Vi har sett noen lure blikk fra de lokale, og i dag fant vi ut at i forfedrene til de som bor på øya nå, var kannibaler. Jeg regner med at vi i vår alder neppe kvalifiserer som saftig biff og at de heller går for noen av de unge og velldreide av begge kjønn. Livet er ikke så verst selv om en ikke har noe særlig å ta seg til. Vi har vært to ganger på den lokale baren «the shipwreck hut» og begge ganene har vi truffet på hyggelige new zealandere. Det er stort sett new zealendere og australiere som reiser hit på ferie. Han som driver «The shipwreck hut» er en amerikaner på godt og vondt. Han har bodd både i Alaskeaog på Hawaii. Hyggelig fyr men ingen crooner av klasse 🙂 Baren stenger tidlig, sånn rundt ni på kvelden, og da er det bare å tusle seg hjem i stupmørke, og krysse alle fingre for at en ikke blir kjørt ned av en eller annen fyllekjører.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

USA oppsummert

28 tirsdag aug 2012

Posted by in Den store reisen, Uncategorized, USA

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, , ,

Det lakker å lir på USA oppholdet vårt, og når dere leser dette er vi forhåpentligvis på vei mot vårt neste mål som er Rarotonga. De fleste som har fulgt med på bloggen har fått med seg hvordan vi har opplevd USA. Så her kommer en liten oppsummering på oppholdet.

Menneskene

Standard replikk når de hører at vi har en rar akk-sang. Hvor er dere fra? Norge svarer vi. Å det er sannelig langt borte. (blir noen ganger fulgt opp med, hvor er det?) Men folk som vi har møtt er stort sett veldig hyggelig og imøtekommende. Noen som jobber i service yrker skulle kanskje valgt seg en annen karriere utvikling, men slik er det jo overalt. Vi har vært i mange situasjoner som for oss litt reserverte nordmenn ikke er naturlige. Mennesker kommer opp til deg for å slå av en prat helt uoppfordret. Står du og henger i lobbyen på et hotell og venter på et eller annet så hender det at noen kommer og forteller de utroligste historier fra sitt eget liv. De som vi har besøkt her i USA, som vi jo kjenner litt fra før, har vært helt fantastiske. Og her er det ikke overflatdisk og påtatt hyggelighet som gjelder. De vil gjøre alt for at du skal ha det fint og når du er hos dem. Og du føler deg nesten som den bortkomne sønn og datter. Det er utrolig hyggelig og veldig kjekt å bli mottatt på en slik måte.

Bilkjøring

Behørig beskrevet i mange tidligere bloggposter. Men må bare få tilføye at amerikanerne er veldig siviliserte i sin bilkjøring. Veldig sjelden opplevde vi tuting eller hytting med nevene. Bare en gang fikk vi fingen, og det var høyst berrettiget etter noe som involverte en hasardiøs usving. Holder du fartsgrensen og opptrer sivilisert går det veldig greit å kjøre. Viser du tegn til å skifte felt, slipper de deg alltid inn. Så bilkjøring i bilens land er noe ganske nær en sann glede. Bilene vi kjørte var hva vi vil kalle små SUVer. En Jeep og en Chevy. Gode å kjøre og oversiktlige. Vi hadde opprinnelig bestilt en Chrysler 300, etter anbefalinger fra min gode venn Summer, men det hadde de selvfølgelig ikke tilgjengelig, og vi ble tilbudt en Ford Crown Victoria. Så da ble det Jeep i stedet.

Fly

Vi har flydd innenlands på flere strekk i USA. Det har ikke vært bare positivt. Ikke en eneste gang har flyet gått på tiden. Vi er nok mye mer punktlige i Europa. Det er også gebyr for å sjekke inn bagasje på de fleste flyvninger. Noe som medfører at folk drar med seg kofferter og bager inn i kabinen, så blir det full stopp i midtgangen fordi de ikke får dem inn i hattehyllene. Banning og steiking fra folk som vil forbi, og flyvertinner som må gå mellom for å megle. Beste flyplass: Las Vegas. Beste flyselskap: Virgin America.

Hoteller

Vi har bodd på de mest utrolige hoteller, fra det ganske så fine til noe som må karakteriseres som motell. Standarden langs veien er høyst forskjellig, og det som kalles frokost er ofte en vits på engangs servise. Men noen ganger har vi truffet veldig godt og fått fine rom med god service uten å måtte betale skjorta. Vi har brukt hotels.com de fleste gangene vi har bestilt rom. Dermed har vi fått hvert niende opphold nesten gratis. Det er alltid kapasitet uansett hvor og når du kommer til et sted i USA. Vi har aldri opplevd at vi har blitt avvist noe sted fordi det har vært fullt. Det har heller vært snakk om prisforhandlinger.

Trådløst internett

Burde kanskje stått under hoteller, men det finnes overalt. McDonalds og Starbucks har gratis åpne nett. På hotellene har de alltid hatt gratis Wifi i prisen. De dyreste hotellene er faktisk de som har vært dårligst på å gi aksess. Det finurlige er at det er like mange måter å ordne sikkerhet/fravær av sikkerhet på som det er plasser vi har vært. Selv innenfor samme kjede har de forskjellige pålogging metodikk.

Været

Vi har hatt sommervær hele turen. Og temperaturen har steget godt over 40 grader enkelte steder. Så da vi kom fra Las Vegas i 45 til San Francisco med 17 grader så var det litt av et sjokk. Men det var bare i San Francisco dette var en utfordring. Kjører du litt ut av byen er det sol og sommer og godt og varmt igjen. Det er rapportert om en ekstra varm sommer her, og det har vi også fått føle. Vi har søkt ly innendørs når det har vært som mest kvelende varmt. Men her er jo også amerikanerne rare, de kjører airconditionen ned til 17 til 18 grader, og det føles skikkelig kaldt når du kommer inn og går ned ti grader.

Vi likte oss godt i USA!

Gode selvopplevde sitat

Overhørt i kø: Dette med metric systemet er bare noe disse europeerne har funnet på for å drive med den hersens imperialismen sin. Nei vi holder oss til fot og tommer!

I Liqour store: Når stenger du? Tja si det. Når det blir rolig. Sånn rundt 22ish. Men er det mye folk så holder vi åpent.

Hjemme hos noen vi kjenner: Bacon lukter så godt at noen burde lage parfyme med bacon lukt :-))

På restaurant: Vi vil gjerne ha hjemmelagt limonade. Det har vi nemlig ikke ikke i Europa. Hva? Har dere ikke sitroner i Europa?

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Et farvel til prærien – hallo til Denver

10 fredag aug 2012

Posted by in Den store reisen, Uncategorized, USA

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

, ,

Nå har vi kjørt fra milelange skogsområder over til jordbruksområder, og nå til slutt er vi på sjølvaste prærien. Det reklameres på hjemmelagde plakater langs veien med kuriøse ting som levende Rattlesnake og verdens største Præriehund. Vi har følt oss litt som de som reiste over disse slettene med sine vogner kalt «prærieskonnerter», med den klare forskjellen at vi satt trygt og godt i 120 km/t og suste avgårde. Det er heller lite å se av ville indianere, men Buffalo/Bison har vi sett. Når veien går rett frem og det er flatt så langt du kan se, da er det bare å hedre han som fant opp cruise kontrollen. En får jo god tid til å reflektere over hvordan de som kom hit av våre forfedre så hvilke muligheter som lå i dette landet. Hjemme hadde de vært vant med å slå med stuttorv rundt hver en stein, mens her kunne en få en åker til å rekke så langt øye kan se. Det bilde som de formidlet tilbake til sine slektninger i Norge var nok ganske så pyntet på. Også i dette landet var det utfordringer, ja mange ganger mye større utfordringer en hjemme. Du hadde som nevnt indianere, og et helt annet klima, og så var det noen virvelstormer som ingen hadde sett før. En plass hvor vi overnattet var det tornado dekningsrom i kjelleren. Nå gleder jeg meg til å kjøre til Denver for å møte familien Kwerneland. Og så skal det bli greit å få se noen fjell igjen.

På oppfordring fra Johan en vakker sang av Townes Van Zandt som en hyllest til Denver.

Turister i the Big Apple

19 torsdag jul 2012

Posted by in Uncategorized

≈ Legg igjen en kommentar

I går bestemte vi oss for å ta turist følelsen helt ut. Og med gode erfaringer fra hop-on hop-off bussene i Cape Town. Valgte vi the gray line. Dagen var om mulig like varm som forrige, og å sitte på toppen av bussen var ganske behagelig. Vi satte oss foran noen spanjoler, og de var mer opptatt av å snakke seg imellom en å høre på guiden. Det virket også som de ventet med å snakke til guiden sa noe. Det var også veldig irriterende å høre på at guiden gnålte om tips hele tiden. Jeg hadde bestemt meg for å gi noen dollar, men valgte å avstå etter at nærmest tigget etter penger. Vi gikk av ved Battery park, og stilte oss i køen for å komme ut til Frihetsgudinnen og Ellis island. Det ble å stå litt i kø, selv om vi hadde billetter i prisen på bussturen. Det var ganske uutholdelig i varmen, og jeg har nå fått eksklusiv permanent hvit tskjorte farge på kroppen, med v hals. 🙂

Frihetsgudinnen var en liten skuffelse siden vi hadde blitt fortalt at det nå var mulig å komme opp i den igjen. Men det var det altså ikke. Jeg er allikevel imponert over amerikanernes evne til å lage «butikk» ut av alt. Der mer en to personer samles er det alltid mulig å få kjøpt noe. Vi tok fergen videre til Ellis island. Og dette var noe helt annet .Veldig spennende og lærerikt. Spesielt med tanke på at flere av våre forfedre sto i kø i trappene her. Det jeg ikke viste var at de fleste båtene som kom gikk til havn i New York, før de silte ut de som var på første og andre klasse, så sendte de resten til Ellis island. Det sto leger på toppen av trappene opp til andre etg for å observere den fysiske og psykiske helsen til de som kom opp. Det ble brukt kritt til å tegne et merke på hver enkelt i henhold til hvilken kategori du tilhørte. Var du syk måtte du til nøye kontroll og sjekk, og kunne risikere å bli på øya i flere måneder. Det var kun 2 prosent som ble sendt tilbake til landet de kom fra. Et lavt tall når en tenker på at over 8 millioner ble sluset gjennom her. De som fikk adgang til USA ble i de fleste tilfellene sendt med båt rett over til New Jersey, og ikke som jeg trodde inn til New York. Det var til og med et billettkontor for jernbanen på øya. Selve bygningen var sval siden det var aircondition som var kjørt helt ned. Og dermed måtte jo bare følgende kommentar komme: Ikke rart de ble sjuke så kaldt som det er inne her. 🙂 Ellis island er definitivt vært et besøk!

 

Og så kom regnet! akkurat i det vi skulle til å gå i land på Manhattan igjen bøtte det ned, alle himmelens sluser åpnet seg, og det tordnet, braket og lynte. Etter litt frem og tilbake satte vi oss på en av bussene tilbake til uptown. En særdeles lite innbydende opplevelse selv med regnponsjo. Vi var særdeles lave på blodsukker og trengte noe mat fort. Dermed havnet vi inn på en Applebee restaurant. Ikke noe å skrive hjem om, dyrt og grei mat. Hadde blitt anbefalt Mango Margarita, og vi fikk en «bøtte» det kan bli for mye av det gode 🙂

 

Bakgrunn

09 mandag jul 2012

Posted by in Uncategorized

≈ 1 kommentar

Hvorfor heter siden herligalondon? Før i tiden var det vanlig å bruke uttrykket «herliga London sa maen når han såg Sandnes» her i regionen. Siden har mann kortet det ned og brukt bare «herliga London» som et mildt kraftuttrykk, eller som et uttrykk for forbauselse og forundring.

Men min begrunnelse for å ha dette som navn på en reiseskildring har opphav i at vi har planlagt en jorden rundt reise fra sommeren 2012. Denne vil starte og ende opp i London. Og selv om jeg ikke kjenner London veldig godt, så synes jeg jo at det er en herlig by.