• Om
  • Reiserute

Herligalondon

~ En reiseskildring jorden rundt

Herligalondon

Kategoriarkiver: San Francisco

Mann mot and, og parkometer smell

24 fredag aug 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, San Francisco, USA

≈ 4 kommentarer

Stikkord

Cannery Row, crispy duck, ender, Hearst castle, Highway 1, Monterey, parkometer, Steinbeck, tann, tannlege

Ender å sånn.

Vi har gått på en smell begge to. Mitt reisefølge stiftet bekjentskap med et av San Franciscos parkometre. Hvorfor har de plassert dem så langt inn på fortauet? Vel ingen skade skjedd en litt tapt stolthet over å være uoppmerksom i feil øyeblikk. Det som var verre var at jeg i nærkamp med en and, riktig nok en crispy en, knakk en jeksel. Jeg kunne jo ikke vite at den helsikes anda var ute etter revansj over menneskeheten. Der den lå dandert på et fat i en Kina restaurant. Ikke den helt store følelsen når du kjenner det knaser og lurer på om det var en ekstra sprø and eller om det var noe annet, og ja det var noe annet. Hva gjør en så når en skal sjekke ut av hotellet neste morgen og det er lørdag dagen etter og halvveis fri på mandag? Lar være å spise? Lar ihvertfall vær å drikke kalde eller varme drikker. Tygge på andre siden er jo et godt råd, men ikke lett å gjennomføre.  Jeg kom meg gjennom helgen og ringte til tannlegen i Napa Valley på mandag, og lurte aller nådigst på om de hadde noe emergensy timer å ta av. Den første jeg ringte ble jeg bryskt avvist av. Den neste som annonserte på internett med Tannlege-spa ( hva nå det måtte være? en rotfylling og pedikyr??) Hadde time på tirsdag morgen, ingen problem med det. Tirsdag morgen var vi der før tiden. Tre detaljerte formularer måtte fylles ut. Jeg fraskrev meg all rett til å saksøke dem for skader jeg eventuelt ville bli påført og evt manglende fertilitet på bakgrunn av behandlingen jeg skulle få. Så var det å hoppe opp i stolen, først en liten titt i munnen min av assistenten som jeg trodde var tannlegen, så var det røntgen, jeg reiste meg for jeg trodde dette fungerte som hjemme, men neida bli sittende i stolen var den klare beskjeden. Så kom tannlegen, en godt voksen kar med grått skjegg. Oj oj, sa han, og jeg tenkte på om kredittkortet hadde høy nok kredittlimit. Han kunne ikke gjøre noe annet en å avgrense skadene og legge en midlertidig fylling. Det var jeg jo forberedt på, jeg hadde ikke forventet at han skulle fabrikkere en krone i løpet av dagen. Så var det frem med bedøvelse, jeg forsøkte meg med noen protester siden jeg sjelden bruker bedøvelse hjemme, men det øret ville han ikke høre på. Så var det først bedøvelse for at jeg ikke skulle kjenne stikkene fra sprøyten, så var det å sprøyte inn så mye bedøvelse at jeg i mange timer etterpå følte jeg så ut som halvbroren til Ringeren av Notre Dame. Tannlegen var kjapp og ryddig og ga gode forklaringer på hva han arbeidet med. Noe som var uvant var at de satte inn en kjegleformet gummikloss som jeg skulle bite i på motsatt side slik at jeg slapp å holde kjeften åpen av egen maskin. Så kom det store betalingsskissmaet, men det var faktisk omtrent samme pris som hjemme. Jeg gikk ut av tannlegekontoret glad og fornøyd med et ansikt som føltes som det hang som en bulldog på høyre siden. Jeg tror han brukte like mye bedøvelse på meg som en vanlig norsk tannlege bruker iløpet av et helt år.

Santa Cruz

Som den halve bulldog kjørte vi avgårde sørover. Vi kjørte på østsiden av bukta som kalles San Francisco Bay. Vi hadde bestemt oss for å kjøre i retning av San Jose og området der. Vi kom frem til San Jose rundt lunsjtider. Tannlegetimer er fine til få folk utav senga. Vi parkerte bilen og tok en rusle tur rundt i byen. Det var en fin by, og vi hadde en god og billig lunsj på en fortauskafé. Vi ruslet litt videre og kom forbi det som så ut til å være hovedkvarteret til Adobe. Men det var ikke helt dette vi var på jakt etter, vi følte begge behov for å se sjøen. Så både Santa Cruz og Monterey ble brakt på banen. Olga ble foret med informasjon om Santa Cruz og vi dro dit. Den umiddelbare reaksjonen når vi kom til sentrum av Santa Cruz var negativ, dette så ut som en avdanka hippie surfe by (sorry Thomas). Så bestemte vi oss for å kikke på stranda. Vi kjørte forbi et av disse strand hotellene, der hadde det vært fint å bo tenkte vi med hav-utsikt og alt. Tilfeldigvis hadde vi flaks, og fikk det siste rommet som var ledig med utsikt mot sjøen.

Santa Cruz beach

Det ingen sa noe om var at det var noen sjøløver som hadde et sabla haraball hele nettene. Det er utrolig hva en venner seg til.

Santa Cruz

Hotellet som i utgangspunktet så ut som et amerikansk motell i feil ende av skalaen, viste seg å være nyoppussa og veldig innbydende  De var gode på service og vi hadde det veldig greit der. Santa Cruz påstås å ha det største strand tivoliet i USA. Ikke vet jeg, og heldigvis så lå det på en slik avstand at det ikke plaget oss. I det hele tatt så var det en veldig behagelig plass å være. Det eneste som var litt irriterende var at skodda lå tjukk til langt ut på dagen. Og det var bare en kort tid på ettermiddagen den var fraværende. Men vi fikk en liten følelse av syden og det var fint å sitte på terrassen å kikke på sjøen og båtene, og selvfølgelig høre på sjøløvene. Men hotellet Beach street inn and Suitesanbefales på det sterkeste, det eneste som var å trekke der var en rotten internett forbindelse. Ellers har det alle muligheter for et særdeles avslappende og behagelig opphold.

Beach street inn and suites

Highway 1

Akkurat nå sitter vi på et motell i San Simeon. Vi hadde tenkt oss for å se på Hearst castle, men som vanlig var vi litt for sene. Så nå sitter vi her å lader opp til i morgen tidlig for å stå å skrape på dørene der oppe klokka 0900. Motellet her er av billig amerikansk langsveien standard. Vi stoppet og hadde lunsj i Monterey, litt vel turistinfisert etter min smak, men en levende og grei liten by med muligheter for å dra på hvalsafari.

On the road

Cannery Row

Fishermans wharf i Monterey

Etter lunsj kjørte vi bort til Cannery Row, og selv om den også er veldig turistifisert så kunne jeg se for meg karakterene til Steinbeck vade rundt etter all slag sjødyr. Gode Steinbeck sitater fra Cannery Row:

«If a man ordered a beer milkshake he’d better do it in a town where he wasn’t known.”
og
“Doc tips his hat to dogs as he drives by and the dogs look up and smile at him.”
og
“Hazel grew up – did four years in grammar school, four years in reform school, and didn’t learn a thing in either place. Reform schools are supposed to teach viciousness and criminality but Hazel didn’t pay enough attention.”

Highway 1, eller Ford Mustangway, siden halvparten av dem som kjørte her kjørte med Mustang kabriolet, var spektakulær, men ikke mer en å kjøre langs Sognefjorden eller i norsk natur. Det kan selvfølgelig ha noe med saken å gjøre at det var veldig tåkete i dag. En ting er i ihvertfall sikkert: De som kjørte foran meg hadde en overdreven tro på at bremser holder evig. Sjelden har jeg sett mer bremsing i oppoverbakker eller ved den minste sving.

Tåke igjen

Fint landskap

Tåken kommer sigene ned fra Hearst slottet

Alvor

I går kveld ble vi stoppet av en tigger som lurte på hvor vi var ifra. Når han hørte vi var fra Norge, viste det seg at han hadde spilt piano på Garman i 2006. (hvem ville dikte opp en karriere som pianist på Garman?). Han hadde giftet seg med ei norsk, men som han sa; de trenger ikke pianister i dette landet. Han var direkte oppbrakt og kunne ikke forstå det norske rettsystemet med tanke på Breivik. Var det virkelig slik at om han blir kjent tilregnelig kun kan få maks 21 år? Etter hans oppfatning burde han klynges opp i nærmeste stolpe. Og denne reaksjonen møter vi fra flere hold her i USA. Nå har de en annen rettshistorie enn oss, men de synes vi er i overkant humane. Det blir en litt rar dag imorgen når det kommer en avgjørelse på hvilken vending denne saken tar. Samtidig er den ganske fjern for meg nå, selv om jeg sto midt oppi ettervirkningene.

Nord for Golden Gate

22 onsdag aug 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in San Francisco, USA

≈ 2 kommentarer

Stikkord

Beringer, Golden Gate, Mumm, Napa Valley, Sonoma, Tisell, vin

Etter tre dager i San Francisco tok vi ut en ny leiebil. Vi kom nemlig til San Francisco med fly. Vi hentet den ut fra leiebilkontoret i sentrum. Som nevnt i bloggen om bilkjøring i storebyer så begynner jeg å nå å få taket på dette med å kjøre i store byer. Det bar rett opp og ned bakkene i SF. Du blir også fort oppmerksom på hvorfor du ikke skal kjøre i cable car skinnegangen. Heldigvis var bilen ganske ny, siden en av taxisjaførene vi hadde gjorde oss oppmerksom på at han byttet bremseklosser annenhver måned. Det gikk uten nevneverdige problemer å komme seg frem til Golden Gate, og over broen var det jo greit å kjøre. Vi stoppet i Sauselito som er en liten «fiskelandsby» rett over på andre siden av Golden Gate. Her tok vi oss tid til en kopp kaffe og slappet av i solen. Siden det ikke var sol i San Francisco. Vi hadde litt mer tid å slå ihjel før vi skulle til noen venner av familien. Så mitt forslag var at vi skulle kjøre ned til Stinson Beach som ligger på kystsiden av Marine county. Veien ned dit får norske fjellveier til å ligne de reineste motorveier. Turen ned dit tok litt lengre tid en vi hadde tenkt, men vi fikk oss en god lunsj og et blikk på stranden. Som nevnt i forrige post så ble vi igjen utsatt for hyggelig gjestfrihet og forpleining. Hele lørdagsettermiddag og kveld var en hyggelig opplevelse med god mat og drikke. Og en god del gamle minner fra både 70 og 80 tallet. Spesielt morsomt å se igjen bilder fra min egen og Steve sin 11 års dag. En hyggeglig opplevelse med gamle kjente. Dagen etter bar det i rettning av Napa Valley. Først et lite stopp i Sonoma sentrum. Som viste seg fra sin beste side. Sonoma er en liten koselig by, med mange hyggelige restauranter og kafeer. Så kjørte vi til Napa og videre opp til St.Helena. Vi var på omvisning på Beringerbryggeriet. Dette skal etter eget utsagn være det eldste i Napa Valley. De hadde en grei, men litt rollsete omvisning. Vinen var selvfølgelig god.

Beringer

Dagen etter skulle vi til Mondavi, men bommet og havnet hos broren Peter Mondavi på Charles Krug.

Mondavi

Hos Beringer var det noe rot med noen brødre som ikke kunne holde fred med hverandre. Så bar det ned til St.Helena for en usedvanlig god lunsj på Cindy’s backstreet kitchen.

Cindy’s

Ingen tvil om at de kan mat og ikke bare vin, og en understrekning av at vin og mat går hånd i hånd. Etter lunsjen kjørte vi ned dalen til Mumm.

Mumm

Der fikk vi den grundigste omvisningen av alle vi hadde i Napa. Vi fikk forklarte hvilke druer som ble benyttet og hvilke kjennetegne disse hadde. og vi fikk se prosessen fra drue til ferdig produkt på flaske. Det ble selvsagt prøvesmaking, og her var det ikke tale om å spytte noe sted. Alt i alt to fantastiske dager i Napa og områdene rundt.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

San Francisco

21 tirsdag aug 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Den store reisen, San Francisco, USA

≈ 2 kommentarer

Stikkord

Fishermans Wharf, Hjemmløse, Kult, Nob Hill, San Francisco, student, Union Square

Nok en gang har vi opplevd slående gjestevennlighet. Også denne gang med venner med norske røtter, kan det være en sammenheng? Da vi landet i San Francisco var det 17 grader, og vi som endelig var blitt sånn noen lunde akklimatisert til å ikke renne vekk når det var varmt. I Las Vegas var det 45 grader når vi dro der i fra. Og da var det nesten umulig å oppholde seg utendørs over lengre tid. Men nå var det San Francisco det skulle handle om. Jeg har vært her før både som 11 åring og som voksen. Men det begynner å bli ganske mange år siden jeg var her sist. (33?). Det blir jo til stadighet sagt at New York er så annerledes enn resten av de amerikanske statene, men jeg vil hevde at San Francisco er mye mer annerledes en alle andre byer jeg har besøkt i USA. Byen er kompakt og gir deg derfor mulighet til enkelt å gå til de stedene du ønsker å nå. Å gå over litt avstander faller den jevne amerikaner svært tungt for hjerte. Men i San Francisco kan du altså gå, eller for den sak skyld ta noe kollektivt. De har en fantastisk flott bybane som heter BART. Som kan ta det rundt i hele Bay Area. Det er busser, og det er trikker og cable cars. Uansett hvor du skal så finnes det offentlige transportmidler og finner du ikke det, så finnes det taxier. Over halvparten av taxiene er etter sigende av typen hybrid, vi har ihvertfall kun tatt Toyota Prius når vi har vært her. Folk er også som nevnt annerledes her. Jeg  vil hevde at det må være en perfekt studentby. Passe layback og passe kul. Litt som en gigantisk forsoffen studentkafe. Vi har omtrent gjort alle de turisttingene som er å gjøre. Åpen buss rundt hele byen pluss over Golden Gate. Vi har spist krabbe på Fishermans Warf. Hengt rundt på Union Square. Spist en fantastisk middag i China Town. Vi har såvidt vært i Golden Gate park. Når det gjelder Fishermans Wharf så er det en turistmagnet av dimensjoner, noe som kan gjøre det travelt og masete å bevege seg rundt. Mulig mitt minne er noe preget av at tiden har gått siden sist jeg var her. Men noe av det jeg husker som fantastisk var ikke så fantastisk lenger. Det kan jo hende at jeg også har endret meg. Det er også langt flere hjemløse og tiggere her en jeg husker fra sist. De er også mye mer frempå og henger mer på deg her en i andre byer vi har vært i. Selv på Union Square var det flere som lå og sov midt på dagen. Men alt i alt, San Francisco har så absolutt sin sjarm. Synes du det blir for kaldt? Kjør en halvtime og du sitter i solskinnet igjen. Noen sier at det beste med San Francisco er klimaet, jeg er ikke helt sikker, men du trenger ihvertfall ikke aircondition på rommet.

Forresten så kan en på mange måter si at San Francisco ligner litt på Stavanger, med tanke på topografi og beliggenhet. Det medfører jo også utfordringer på transport og trafikk. Det bor rundt 800 tusen i San Francisco. Men de har klart å få til en god avvikling av trafikken med et godt innslag av miljøbevissthet. Og ja, vi var på sjømannskjerkå og spiste vafler.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Hotel Carlton Joie du Vivre

Vi bodde tre netter på dette hotellet. Hotellet i seg selv er i et gammelt bygg som ligger i utkanten av Nob Hill området. Vi ble mottatt med en usedvanlig vennlighet og service innstilling. Da vi kom var det den daglige utdelingen av vin til de som ville ha, bare å møte opp i resepsjonen så fikk du et glass på huset. I seg selv et usedvanlig positivt trekk. Vi fikk et stort rom som var på et hjørne i åttende etasje. Vi hadde vinduet åpent den første kvelden og da var det en god del støy fra byen. Men det er noen en må tåle i en storby. Servicen var helt på topp under hele oppholdet. Hotellet er sentralt plassert, og det er ikke langt å gå til Union Street eller Market Street. Så om du ikke bryr deg om at det er litt rufsete rundt deg, så er dette et godt hotell å bo på.

Blogg på WordPress.com.

Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×
    Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
    To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer