• Om
  • Reiserute

Herligalondon

~ En reiseskildring jorden rundt

Herligalondon

Kategoriarkiver: Brisbane

Fraser Island

07 søndag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

backpackers, Den plagsomme amerikaner, Dingo, firehjulstrekkere, Fraser Island, regnskog, sand, sandbanke

Å reise i en organisert gruppe hvor ingen kjenner hverandre fra før kan være litt av et sosial antropologisk prosjekt. Særlig når det er lite mini FN, med åtte forskjellige nasjonaliteter samlet i en liten buss. Dette hendte oss på vei til Fraser Island rett utenfor kysten av Queensland. Han som utgjorde det amerikanske innslaget var av en slik karakter at man fort kunne mistenke ham for å ha røykt sokkene, eller det som verre var, i ungdommen. Hans altoppslukende lidenskap for fugler og trær var til tider fasinerende og til tider direkte plagsom. Han hadde brukt et halvt år på å lese seg opp på faunaen i Australia. Sittet pal på biblioteket i Sydney og lest. Godt gjort spør du meg, og han måtte jo innrømme at han kanskje burde ha unnagjort lesingen hjemmefra. Men nå var han igang med å utforske det han hadde lest om i virkeligheten, utstyrt med kikkert, forstørrelsesglass og telelinse. Hans hengivenhet til område var så sterk at du ved en samtale, eller retter monolog fra ham, fort ble tom i blikket etter bare et kvarter. Han levde på arven etter en tante, som hadde etter hans utsagn «wrapped her self around a three in a ski accident» Hva han levde av eller jobbet med var omtrent umulig å få ut av ham. Men han hadde en plan om å levere en Broadway musical som innehold en tjukk sjeggete kvinnelig værpresentatør. Ellers hvar det et eldre ektepar fra sør London. Resten var backpackere som synes overnattings fasilitetene var aldeles fantastiske, mens vi synes det var lavmål. Men nå er jo ikke vi vant med å sove på sovesaler heller da.

 

Fraser Island var spennende. Dette er er etter sigende verdens største øy av sand. Eller en kjempe diger sandbanke om du vil. Den er dannet etter år med sandoppsamling rundt noen vulkanske fjellformasjoner ute i havet. Hvor du en snur deg på øya er det sand, men tiltross for dette har det vokst frem vegetasjon og høye trær. Veiene er sand, og hovedveien er stranden. Den brukes også som flystripe. Det er kun lov å bruke firehjuletrekkere på øya, og du må ha en spesialtillatlse for å kjøre her. Øya er et populært rekreasjonsområde for folk som bor i Queensland området. De reiser ut her for å ligge i telt og fiske på stranden. Dermed er det ikke noen fredet og uoppdaget plett, men ganske fullt av folk over alt. Det har vært utvunnet tømmer her i tidligere tider. Og da lagte de veier innover på øya. Veier er vel et litt overdrevet begrep, men det går altså å kjøre rundt inne i skogen. Men det rister kraftig og er ganske fasinerende for oss som satt bak på en lastebil.  Turen vår var på to dager med overnatting. Overnattingen var på et slags hotel inne i bushen. De har svære ferister for å holde ville dyr borte fra der hvor det bor folk. Det viste seg at Dingoen klarte å komme over alikevel, så de måtte sette på strøm i tillegg. Overalt var det oppslag om faren for dingo angrep. Blir du angrepet så stå stille og ikke prøv å spring. Dingoen er i slekt med ulven og hyler istedet for å bjeffe. På dag to var vi ute og gikk i regnskogen, og til amerikanerens store begeistring så var det et mangfold av arter. Det finnes ferksvann på øya. Det meste er regnvann som filtreres gjennom sand og blir utrolig reint og klart. Men det finnes også noen ferskvann som ikke har avløp. Blant annet Lake McKenzie. Det ble sagt at det skal lite til før du lager et hull i bunnen og vannet renner ut i sanden. Amerikaneren mente at det burde være forbud mot stilletthæler. Her tilbrakte vi to timer med bading. Vannet skal ha en helt spesiell ph verdi og sanden er nesten ren silica. Noe som gjør at du kan pusse sølvtøyet ditt her uten å få riper på det. Etter lunsj var det å hompe seg gjennom øya tilbake til fastlandet, hvor en ferge tok oss over. Tilbake til Noosa som er en surfe plass med «syden» følelse.

Hovedvei og flystripe
Hovedvei og flystripe
Se opp for Dingoer
Se opp for Dingoer
Lake McKenzie, ferskvann
Lake McKenzie, ferskvann
Brøytekanter av sand
Brøytekanter av sand
På kjøleskapet sto følgende oppslag
På kjøleskapet sto følgende oppslag
Fra Rainbow beach, mer en hundre farger, men som guiden sa "orange is still orange to me"
Fra Rainbow beach, mer en hundre farger, men som guiden sa «orange is still orange to me»
Driftwood på Rainbow beach
Driftwood på Rainbow beach
Min morfar pleide å måle trær på dette viset. Altså en favn :-)
Min morfar pleide å måle trær på dette viset. Altså en favn 🙂
Fergen som går over sundet til Fraser Island
Fergen som går over sundet til Fraser Island
Fina veret og flatt hav
Fina veret og flatt hav
Dingo i levende livet.
Dingo i levende livet.
Maheno som gikk på grunn i 1935
Maheno som gikk på grunn i 1935
Ville delfiner i Tin Can bay
Ville delfiner i Tin Can bay
En slags lastebil med hytte bakpå
En slags lastebil med hytte bakpå

The Aussies are alright

30 søndag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Aussies, Australia, Brisbane, Kiwis, Lexus, Queensland, varmt

Brisbane

Etter en liten uke i Brisbane, kan vi med hånden på hjerte si at Aussiene er hyggelige folk. De når riktig nok ikke Kiwiene til knærne når det gjelder gjestfrihet. Det kan ha mange grunner, men på New Zealand kunne vi feks ikke stå i en heis uten å bli tilsnakket av lokale. Det har ikke skjedd her i Australia enda. Den gode følelsen kan selvfølgelig også ha sammenheng med at det i Brisbane er gode 25 grader og greit å gå i shorts og tskjorte. Vårt første overnattingssted var ikke noe særlig, men nå er vi på Royal on the park, og det er virkelig bra. Vi har slått fast en gang for alle at det å bo godt til en god pris har en viktig påvirkning på oss når det gjelder den totale opplevelsen av et sted. Brisbane har en urban kultur. Det er ikke vanskelig å finne en god restaurant med over snittet gode retter. Det er også en rekke kafeer som gir deg mulighet til å sitte ned å ta en kaffe, eller noe annet. Når det er flere dager med norsk sommervær så er det bare kjekt å være her. Brisbane har den mest dynamiske økonomien fra Sydney til Singapore, og det merkes. Hvor eller finnes det to Lexus forhandlere to kvartaler fra hverandre. Dette er definitivt den plassen vi har vært så langt, som ikke virker å være særlig berørt av finanskriser. Over alt hvor vi har reist har det vært tydelige spor etter dårlige tider, bla butikker som legger ned eller selger ut deler av vareutvalget. Men her i Brisbane er det full fart og mye handel slik vi kan bedømme det. Samtidig har byen en rolig puls, det er ikke så mye buzz, som andre byer på denne størrelsen. Siden det renner en elv igjennom Brisbane (byen har fått navn etter elven) så minner den litt både om Paris og ikke minst London. Brisbane har også et stort kinesisk innslag, og et eget Chinatown.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tips

29 lørdag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

belønning, gretne gamle gubber, sure sosialdemokrater, taxisjåfør, Tips, USA

Nå er vi kommet til Australia og Brisbane. Både her og i New Zealand er det uvanlig å tipse. Det står til og med i enkelte informasjons brosjyrer at du kun skal tipse hvis du har fått uvanlig god service. På New Zealand kom vi i skade for å tipse en taxisjåfør 4 dollar mer en turen kostet (NZD= 4,70) Siden han hadde vært hyggelig og gitt oss en rekke tips om hva vi burde se og oppleve. Han ble så himmelfallen at han om trent ikke kunne få uttrykt hvor glad han var for denne gesten. Vi kunne sikkert fått komme i både dåp, bryllup og begravelser i hans familie flere generasjoner fremover i tid. For ham ble vi plutselig tjukke slekta. Vi opplevde en tilsvarende greie med en annen taxisjåfør etterpå, og da var det nesten likt, bagasje ble båret og dører åpnet. Hadde en ikke vist bedre kunne en følt seg kongelig.

Men i USA er det annerledes  Når en er ute og reiser er vi lært opp til å tipse for god service. Og noen ganger så tipser vi selv om det ikke har vært god service. I USA synes jeg at tipsingkulturen har gått helt av skaftet. Det forventes at du tipser alle som nærmer seg mer en fem meter. Og aller helst 20 prosent eller mer. Når du skal betale på restaurant  og ikke har lagt på nok utover det måltidet kostet, så kommer de og lurer på om vi er misfornøyde med noe. Og det har hendt at noen har spurt direkte om vi ikke har tenkt å gi noe tips. Alle, fra taxisjåfører (som jo er naturlig) og koffertbærere til servitører og bussjåfører vil ha tips. Alle plasser du snur deg så står det en tipseskål. Heldigvis så ser det ut til at USA største avis er enig med meg. USA Today skriver i en artikkel at denne kulturen har gått for langt. Det burde selvfølgelig være slik at ansatte ikke skal basere seg på tips for å overleve, men at lønna er på et slikt nivå at de klarer seg uten tips. Tips skal være viss du føler at du har fått god service og at du ønsker å belønne denne servicen ekstra.

Blogg på WordPress.com.

Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×
    Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
    To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer