• Om
  • Reiserute

Herligalondon

~ En reiseskildring jorden rundt

Herligalondon

Kategoriarkiver: Australia

Australia oppsummert

24 onsdag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Australia, dyrt, Internett, modem, overnatting, prisnivå

Australia er et fint land. Alt virker og det er en dynamikk og opplevelse av at her skjer det ting. Men det er en ting de ikke har fått til, og det er internett tilgang, ihvertfall sett fra et turist synspunkt. Det har vært mange rare spørsmål ved inn-sjekk på hoteller. Mitt spørsmål er alltid har dere trådløst internett på rommet? (det er nemlig ikke alltid at de har det til tross for at vi har satt det som et kriterium ved bestilling) Mitt spørsmål har generert mange rare svar. «Nei vi har ikke trådløst, men du kan få låne en lang kabel» «Ja vi har trådløst, men bare i deler av rommet ditt» Det er trådløst i resepsjonen» «Vi har trådløst internett i alle partall etasjer» den verste er vel når de har internett med tråd, og det er tregere en et antikvarisk modem fra før 1986. Ekstra sjarmerende blir det når de som jobber på hotellet ikke har forstått sitt eget opplegg, og tar betalt i hytt og vær. Det er jo greit når det kommer oss tilgode, men ikke fullt så greit når de tar for mye betalt. Når en er på reise så lenge som vi har vært er det mye som gjøres på internett, ikke bare å holde kontakten med dere der hjemme, men også bestilling av billetter, og inn-sjekk på fly, bank osv. Den enkleste løsningen i Sydney var å ta havne fergene som hadde gratis trådløst internett ombord. Det koster jo selvfølgelig å ta disse så det blir ikke gratis. Og du har ganske begrenset med tid, siden strekkene er korte.

Som nevnt så har Australia vært en fin opplevelse. Prisnivået er ganske høyt, ja nærmest på europeisk nivå. Særlig overnatting holder et høyt prisnivå. Australia har nok hatt et lillebror stempel under engelsk styre. Men er nå på full fart oppover. Det er lite tegn til noen global finanskrise. Australia er en stor råvare eksporter, med særlig fokus på markeder i østen. Selv om ikke Australia når opp til New Zealand når det gjelder vennlighet og servicenivå, så er det fint å være turist her. Det er bemerkelsesverdig hvor godt integrasjonen går. Og det i et land hvor en har hatt som uttalt politikk å holde landet hvit. Det virker ikke som de forskjellige nasjonalitetene «klikker» seg sammen. Det er mye større innslag av asiater som jobber i alle typer yrker en noen annen plass vi har vært.

Convicts, Australia var i tidlige tider en straffekoloni for dømte kriminelle i fra England. Det var de dømte som først befolket Sydney og som gjennom straffearbeid gjorde landet beboelig for europeere. I Melbourne så mener de at det ikke er noe innslag straffanger siden denne byen ble til under gullrushet, men de har nok ikke helt rett i dette, siden frigjorte fanger kom hit, og siden mesteparten av arbeidskraften var fanger. Hele landet er altså stort sett befolket av kriminelle. Det har derfor vært en riskosport å drive med slektsgransking i Australia. De fleste fant en banditt i slekten før eller senere. Men dette har endret seg i de siste årene, og det er nå blitt akseptert og kanskje faktisk aktverdig å ha en dømt i slekten. Særlig med tanke på at den kunne få syv års straffearbeid i Australia bare for å ha stjålet et brød.

Vi er nå ferdige med den «vestlige» delen av turen vår, og setter nesen mot østen. Singapore er neste stopp.

Sydney

24 onsdag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Sydney

≈ Legg igjen en kommentar

Av erfaring så vet vi nå at det er noen viktige faktorer som spiller inn på hvordan vi opplever et opphold. Det er været, innkvarteringen og reisefølge. Nå er jo reisefølget stort sett det samme hele veien. Men her i Australia fikk vi besøk fra Norge i både Melbourne og Sydney. Og det er kjekt å få innspill og en diskusjonspartner som vi kan dele opplevelser og erfaringer med.

Det var flere som vi ha møtt som har sagt at Sydney ikke er noen plass å være. Og hvis du er der trenger du ikke mer en fem dager for å få sett alt som er å se. Vi synes byen var spennende og kjekk å være i. Det kan henge sammen med at vi leide en leilighet på andre siden av havnen, slik at vi hadde utsikt mot Harbour bridge og operaen. Ganske stilig å kunne våkne til den utsikten. For å komme oss til sentrum var det flere alternativer, enten tog, buss eller ferge. Siden fergestøet lå rett nedenfor hotellet var det naturlig å velge dette. Det var bare å knytte skoene og springe når du så fergen komme. Maks ti minutt så var du enten på Circular key eller Darling Harobour.

Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at det virker som i stort sett oppholder oss på vingårder. Og Sydney er ikke noe unntak i så henseende. Vi reiste til Hunter valley, som ligger i et stykke inn i landet for Sydney. Hvor vi besøkte to vingårder: Mount Plesant og Lindemann ( som også er å få i Norge) Vi synes at opplegget i Melbourne var bedre, og gruppen vi reiste med var også litt mer sammensatt. Over halvparten av de som var med på denne turen var fra ikke vestlige land. Det er interessant å se at disse områdene nå står for stadig sterkere kjøpekraft og at de har interesse for vin. Selv om en av de kvinnelige deltakerne fra Singapore ikke likte vin. Hva er da vitsen med å reise på vin smaking?

På tirsdag var vi på hvalsafari. Selv om vi var påmeldt den tidlige avgangen så fikk vi allikevel være med på den som gikk om ettermiddagen. Det er alltid greit å sjekke billettene, men kanskje litt mer en et kvarter før turen begynner. Vi kom faktisk ganske nær innpå hvalene, og det var stiligt å se dem slå med halen og blåse ut steam. Hvalene , som er knølhval, går helt inn havnebassenget i Sydney. Og vi trengte ikke dra langt for å se dem. Jeg er som kjent plaget av sjøsyke, og blir fort dårlig bare ved synet av et vaskevannsfat med vann. Men heldigvis hadde vi kjøpt noen reisesyketabeletter i USA. Det står motionsickness på dem, eller var det emotionsickness? Uansett de virket og det var bra siden det var høye dønninger når vi kom ut i åpent hav.

På fredag dro vi til Blue Mountain. Denne turen startet litt dårlig, siden bussen vi skulle ha hadde låst seg i første gir. Men vi kom oss av gårde i ny buss, og første stopp var en wildlife resort som heter Featherdale Wildlife park. Hyggelig der, men kanskje på grensen til vel mye folk. Uansett litt artig å se alle de dyrene som vi ikke har i Europa, pluss tamme måker. Så bar det videre til Blue Mountain, det påstås at det er blått der fordi Eucaluptus trærne avgir en blålig tåke, men jeg er ikke så sikker på det. Det er jo blåner i Norge også når en ser innover fjellheimen. Dette området er nærmest ufremkommelig uten for allfarvei. Det er bekledd med trær og buskas på en sånn måte at de som skal ta seg en tur i skogen, i ihvertfall må utstyre seg med machete kniv om ikke også med motorsag. De første europeerne som prøvde seg rapporterte tilbake til England at det var umulig å gjøre seg nytte av dette landet. Men de fant kull oppe i Bluemountain, og da var det gjort. Det går en svevebane, en taubane og følge eget utsagn  verdens bratteste jernbane, som forøvrig er en etterlevning fra gruvedriften.

Resten av tiden i Sydney ble brukt på noen av byens museer. Det mest interessante var the Barracks in Hyde Park. Her fikk en virkelig innsikt i straffangens daglig liv og levekår. Det var minimum 7 års tvangsarbeid for små forseelser i England på den tiden. Mange kom for å ha stjålet et brød eller en kam. Foreldreløse og barnehjemsbarn ble også sendt avgårde til Australia, og havnet på the Barracks før de fikk seg jobb eller lære. Det blir nesten som Englands Lindøy.

The Rocks er den bydelen som har mest historie og sjarm i hele Sydney. Her finner du den eldste bebyggelsen og det var her straffangene bodde. Det er også gjort en rekke utgravninger (merkelig nok etter bare 200 år:-)) her som viser hvordan folk bodde. Det er også her du finner de eldste pubene og servingsstedene, naturlig nok. Er du kjeltring må du jo drikke alkohol. Det finnes også en god del smau og bakgater som ble benyttet til å slå ned og rane «uskyldige» forbipasserende.

 

Sydney er, til tross for folk vi har møtt sine påstander om det motsatte, en hyggelig by. Det er mye å ta seg til og det er mye en kan oppleve. Det er den byen som har mest av den korte historien Australia har, og de vet å ta vare på og legge til rette for at turister og lokalbeboere skal få innsyn i den.

P1030061
P1030074
P1030082
P1030107
P1030185
P1030187
P1030197
P1030209
P1030232
Koala i våken tilstand
Koala i våken tilstand
Blue Mountains med de tre søsstre
Blue Mountains med de tre søsstre
Tamme måker
Tamme måker
The outback
The outback
Koala
Koala
Trøtt Koala
Trøtt Koala
McMahons point
McMahons point
Hval
Hval
Saltvanns krokodille
Saltvanns krokodille
Mer hval
Mer hval
The Rocks
The Rocks
Utsikt fra rommet
Utsikt fra rommet
Druer
Druer
Vin
Vin
Leilighets hotell
Leilighets hotell
På kaien mens vi venter på ferga
På kaien mens vi venter på ferga
The Rocks sett fra observatory
The Rocks sett fra observatory

Melbourne

20 lørdag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Den store reisen, Melbourne

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Aborginere, Australia, Internett, Mannevond toaster, Melbourne

Du kan si mye om australienere, det er godt tilrettelagt for å leve det gode liv på alle mulige måter. De har løst sine offentlige kommunikasjons utfordringer på en glimrende måte. Men det er en ting de ikke har skjønt enda, og det er å tilby internett på en måte som gjør det brukervennlig for massene. Det er greit for meg at det du må autentisere deg for å få tilgang til internett, det er også greit at du må betale noen få kroner i timen, men det er ikke greit at du må betale store summer for å få tilgang til det tregeste nettet på den sørlige halvkule. Alle andre steder vi har reist har dette vært et ikke problem, men i New Zealand og Australia ligger de langt bak utviklingen. Det var hjertesukket fra andre siden av jorden.

 

Ellers har vi vært i Melbourne, hvor vi fikk besøk fra Norge av slekt. Det er greit å snakke litt norsk med andre en hverandre fra tid til annen. Melbourne var noe kaldere en vi hadde forventet, men ikke ulevelig (hva nå en defenisjonen på levelig er :-)). Melbourne har en liten og intim bykjerne som gjør det lett og oversiktlig å ta seg frem både til fots og med offenlig transport tilbud. De har en tram som er gratis og går hvert 12. minutt begge veier. Den kan du hoppe på og av alt etter hvor du skal, og ikke nok med det, det finnes også en buss som er gratis og går litt lenger ut av bykjernen. Et kanon tilbud for oss som vil rundt og se på hva byen har å tilby. Byen har et godt tilbud av museer og severdigheter. Men det er påtakelig at de infødte ikke står så sentralt i kulturen som på New Zealand. Ingen dannelsesreise uten et besøk på nærmeste vingård. På den guida vinturen vi valgte denne gangen var det en morroklump av en guide som het Nick. På turen til Yarra valley tok han oss med gjennom forstedene til Melbourne, og ga oss en historietime om byens historie. Vi var på fire forskjellige vingårder, Yerring station, Balgownie estate,Yerring farm og Chandon. Yerring station var bra og hadde bra viner, og vi lærte om ABC klubben, anything but Chardonnay. Balgownie hadde noen bra viner særlig Sheraz og Pinot Noir vinene deres smakte godt. Her var det også en utsøkt lunsj. Yerring farm var en ombygd låve som kun leverte vin til de som kom på plassen og til restauranter i Melbourne. Altså var det ikke noen grunn til å tenke seg at vi skulle kunne få tak i denne vinen senere.Vi avsluttet på Chandon, som er en avlegger av Moet og Chandon og i følge Nick eies av gruppen som bla eier Foster og Louis Vutton, det burde vel være nok til å skremme de fleste åndssnobber på flatmark. men vinen var ikke så værst. De lager flere typer vin, men det var den musserende som vi ble presentert for.

På det siste hotellet vi bodde på i Melbourne var det en mannevond toaster. Det viste seg at den spyttet ut brød både fremme og bak, helt uten noen forvarsel. Dette burde egentlig være en glimrende sak for trening av keepere, både i fotball og håndball. Selv med mannevonde brødtoastere så var Melbourne en opplevelse.

Den sørlige halvkules høyeste bygg
Den sørlige halvkules høyeste bygg
Chandon
Chandon
Nick, guiden vår.
Nick, guiden vår.
P1020968
Vinmarker Yarra valley
Vinmarker Yarra valley
Melbourne
Melbourne
Melbourne skyline
Melbourne skyline
Bybane!!!!
Bybane!!!!

Surfers Paradise

09 tirsdag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Coollangatta, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Coolangatta, Daylightsaving, Komune Resort, NSW, QLD, Sommertid, Surfers Paradise

Det er alltid mulig å gjøre feil når en er ute og reiser. Vi hadde bestemt oss for å ta det rolig noen dager i Surfers Paradise før vi skal til Melbourne og møte slekten. Vi var begge klar for fem dager med sol og strand og late dager etter mye farting og inn og ut av overnattingsplasser. Jeg bruker mange forskjellige bookingsløsninger når jeg søker etter overnattingsplasser, Hotels.com, Kayak.com Orbit.com osv. Jeg hadde plottet inn Surfers Paradise på the Gold Coast, og søkte, men på grunn av skoleferie her i Queensland så var det nesten umulig å finne noe ledig, men til slutt fant vi et hotel som så greit ut og som ikke kostet skjorta. Med det betegnene navnet Komune Resort. Da vi skulle ta Greyhound bussen fra Brisbane spurte sjåføren hvor vi skulle og jeg sa the Gold Coast. Han anntok dermed at det var Surfers Paradise. Når vi nærmet oss kikket jeg på adressen til hotellet og det viste seg å ligge i Coolangatta. Ja ja tenkte jeg vi kan vel gå. Jeg gikk frem og snakket med sjåføren og sa at vi skulle til Coolangatta, og om han trodde vi kunne gå. Han så på meg som om jeg hadde spurt om han hadde tenkt å stille til valg som utforderer i det amerikanske presidentvalget. Det var over to mil mellom Surfers og Coolangatta, men de var velvilligheten selv og sa at det var et stopp i Collandgatta også, og at vi kunne gå av der, selv om vi kun hadde betalt til Surfers. Mens nattemørket senket seg satt vi på i to mil til. Vi var altså en helt annen plass en vi trodde vi skulle være. Sjåføren viste oss veien på mobiltelefonen sin til hotellet vi hadde booket på. Som nevnt flere ganger tidligere så er et oppholds suksess ofte knyttet til at du finner deg godt til rette på overnattings fasilitetene. Når vi kom til hotellet så var det låst, men det gikk å ringe på så kom en dame og åpnet. Så langt så bra. Jeg spurte når og hvor frokosten ble servert. Og da fikk jeg beskjed om det ikke var noe avansert altså, bare noe frokostblanding og noe mer. Men det var jo greit for oss. Men så pekte hun på plassen der hvor frokosten skulle serveres og sa at det blir til en nattklubb om kvelden, med en tydelig beklagelse i stemmen. Det viste seg at vi var havnet på et backpacker hotel fullt av ungdomm. Ikke noe galt i det, men det kan jo bli et problem å sove når du bor tre etasjer over en nattklubb. Heldigvis så var det ikke høy musikk lenger en til litt over midnatt. Rommet var heller ikke noe å skrøyte av, men vi slapp ihvertfall å dele rom med andre, ikke værst bare det. Det kan virke som om plassen her er stappet med pensjonister og en og annen surfe dude. Rett utenfor ved hotellet finnes det flotte strender, men det er bare på merkede områder hvor det er lov å bade. Det er svære bølger og det gjør det attraktivt for surfere å ri på bølgene. Coolangatta ligger på grenser mellom to «fylker» ,Queensland og New South Wales, det som er litt artig er at New South Wales har sommertid, mens Queensland har det ikke. Det gjør at det ikke er lett å vite hva klokka er. Vi meldte oss på hval safari, men det viste seg at vi var de eneste som hadde meldt seg på, og dermed ble det avlyst. Så vårt opphold her i Coolangatta har ikke vært av de mest velykkede på turen. Men sånn må det være. Været har i det minste vært veldig bra, sol og 25-27 grader hver dag. Nå reiser vi til Melbourne og der er det rapportert om fra 10 til 15 grader, så da kan det være vi må på med jakker og fleece igjen.

Vel vel, eller som de sier her: no worries…..

Stranden i Coolangatta
Stranden i Coolangatta
Kveld i Australia
Kveld i Australia
Strand i Coolangatta
Strand i Coolangatta
Strand
Strand
Midt i mellom Queensland og New South Wales, forskjellige tider på hver side av streken..
Midt i mellom Queensland og New South Wales, forskjellige tider på hver side av streken..
Surfers Paradise i det fjerne
Surfers Paradise i det fjerne

Fraser Island

07 søndag okt 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

backpackers, Den plagsomme amerikaner, Dingo, firehjulstrekkere, Fraser Island, regnskog, sand, sandbanke

Å reise i en organisert gruppe hvor ingen kjenner hverandre fra før kan være litt av et sosial antropologisk prosjekt. Særlig når det er lite mini FN, med åtte forskjellige nasjonaliteter samlet i en liten buss. Dette hendte oss på vei til Fraser Island rett utenfor kysten av Queensland. Han som utgjorde det amerikanske innslaget var av en slik karakter at man fort kunne mistenke ham for å ha røykt sokkene, eller det som verre var, i ungdommen. Hans altoppslukende lidenskap for fugler og trær var til tider fasinerende og til tider direkte plagsom. Han hadde brukt et halvt år på å lese seg opp på faunaen i Australia. Sittet pal på biblioteket i Sydney og lest. Godt gjort spør du meg, og han måtte jo innrømme at han kanskje burde ha unnagjort lesingen hjemmefra. Men nå var han igang med å utforske det han hadde lest om i virkeligheten, utstyrt med kikkert, forstørrelsesglass og telelinse. Hans hengivenhet til område var så sterk at du ved en samtale, eller retter monolog fra ham, fort ble tom i blikket etter bare et kvarter. Han levde på arven etter en tante, som hadde etter hans utsagn «wrapped her self around a three in a ski accident» Hva han levde av eller jobbet med var omtrent umulig å få ut av ham. Men han hadde en plan om å levere en Broadway musical som innehold en tjukk sjeggete kvinnelig værpresentatør. Ellers hvar det et eldre ektepar fra sør London. Resten var backpackere som synes overnattings fasilitetene var aldeles fantastiske, mens vi synes det var lavmål. Men nå er jo ikke vi vant med å sove på sovesaler heller da.

 

Fraser Island var spennende. Dette er er etter sigende verdens største øy av sand. Eller en kjempe diger sandbanke om du vil. Den er dannet etter år med sandoppsamling rundt noen vulkanske fjellformasjoner ute i havet. Hvor du en snur deg på øya er det sand, men tiltross for dette har det vokst frem vegetasjon og høye trær. Veiene er sand, og hovedveien er stranden. Den brukes også som flystripe. Det er kun lov å bruke firehjuletrekkere på øya, og du må ha en spesialtillatlse for å kjøre her. Øya er et populært rekreasjonsområde for folk som bor i Queensland området. De reiser ut her for å ligge i telt og fiske på stranden. Dermed er det ikke noen fredet og uoppdaget plett, men ganske fullt av folk over alt. Det har vært utvunnet tømmer her i tidligere tider. Og da lagte de veier innover på øya. Veier er vel et litt overdrevet begrep, men det går altså å kjøre rundt inne i skogen. Men det rister kraftig og er ganske fasinerende for oss som satt bak på en lastebil.  Turen vår var på to dager med overnatting. Overnattingen var på et slags hotel inne i bushen. De har svære ferister for å holde ville dyr borte fra der hvor det bor folk. Det viste seg at Dingoen klarte å komme over alikevel, så de måtte sette på strøm i tillegg. Overalt var det oppslag om faren for dingo angrep. Blir du angrepet så stå stille og ikke prøv å spring. Dingoen er i slekt med ulven og hyler istedet for å bjeffe. På dag to var vi ute og gikk i regnskogen, og til amerikanerens store begeistring så var det et mangfold av arter. Det finnes ferksvann på øya. Det meste er regnvann som filtreres gjennom sand og blir utrolig reint og klart. Men det finnes også noen ferskvann som ikke har avløp. Blant annet Lake McKenzie. Det ble sagt at det skal lite til før du lager et hull i bunnen og vannet renner ut i sanden. Amerikaneren mente at det burde være forbud mot stilletthæler. Her tilbrakte vi to timer med bading. Vannet skal ha en helt spesiell ph verdi og sanden er nesten ren silica. Noe som gjør at du kan pusse sølvtøyet ditt her uten å få riper på det. Etter lunsj var det å hompe seg gjennom øya tilbake til fastlandet, hvor en ferge tok oss over. Tilbake til Noosa som er en surfe plass med «syden» følelse.

Hovedvei og flystripe
Hovedvei og flystripe
Se opp for Dingoer
Se opp for Dingoer
Lake McKenzie, ferskvann
Lake McKenzie, ferskvann
Brøytekanter av sand
Brøytekanter av sand
På kjøleskapet sto følgende oppslag
På kjøleskapet sto følgende oppslag
Fra Rainbow beach, mer en hundre farger, men som guiden sa "orange is still orange to me"
Fra Rainbow beach, mer en hundre farger, men som guiden sa «orange is still orange to me»
Driftwood på Rainbow beach
Driftwood på Rainbow beach
Min morfar pleide å måle trær på dette viset. Altså en favn :-)
Min morfar pleide å måle trær på dette viset. Altså en favn 🙂
Fergen som går over sundet til Fraser Island
Fergen som går over sundet til Fraser Island
Fina veret og flatt hav
Fina veret og flatt hav
Dingo i levende livet.
Dingo i levende livet.
Maheno som gikk på grunn i 1935
Maheno som gikk på grunn i 1935
Ville delfiner i Tin Can bay
Ville delfiner i Tin Can bay
En slags lastebil med hytte bakpå
En slags lastebil med hytte bakpå

The Aussies are alright

30 søndag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

Aussies, Australia, Brisbane, Kiwis, Lexus, Queensland, varmt

Brisbane

Etter en liten uke i Brisbane, kan vi med hånden på hjerte si at Aussiene er hyggelige folk. De når riktig nok ikke Kiwiene til knærne når det gjelder gjestfrihet. Det kan ha mange grunner, men på New Zealand kunne vi feks ikke stå i en heis uten å bli tilsnakket av lokale. Det har ikke skjedd her i Australia enda. Den gode følelsen kan selvfølgelig også ha sammenheng med at det i Brisbane er gode 25 grader og greit å gå i shorts og tskjorte. Vårt første overnattingssted var ikke noe særlig, men nå er vi på Royal on the park, og det er virkelig bra. Vi har slått fast en gang for alle at det å bo godt til en god pris har en viktig påvirkning på oss når det gjelder den totale opplevelsen av et sted. Brisbane har en urban kultur. Det er ikke vanskelig å finne en god restaurant med over snittet gode retter. Det er også en rekke kafeer som gir deg mulighet til å sitte ned å ta en kaffe, eller noe annet. Når det er flere dager med norsk sommervær så er det bare kjekt å være her. Brisbane har den mest dynamiske økonomien fra Sydney til Singapore, og det merkes. Hvor eller finnes det to Lexus forhandlere to kvartaler fra hverandre. Dette er definitivt den plassen vi har vært så langt, som ikke virker å være særlig berørt av finanskriser. Over alt hvor vi har reist har det vært tydelige spor etter dårlige tider, bla butikker som legger ned eller selger ut deler av vareutvalget. Men her i Brisbane er det full fart og mye handel slik vi kan bedømme det. Samtidig har byen en rolig puls, det er ikke så mye buzz, som andre byer på denne størrelsen. Siden det renner en elv igjennom Brisbane (byen har fått navn etter elven) så minner den litt både om Paris og ikke minst London. Brisbane har også et stort kinesisk innslag, og et eget Chinatown.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Tips

29 lørdag sep 2012

Posted by Ståle Johan Knutsen in Australia, Brisbane, Den store reisen

≈ Legg igjen en kommentar

Stikkord

belønning, gretne gamle gubber, sure sosialdemokrater, taxisjåfør, Tips, USA

Nå er vi kommet til Australia og Brisbane. Både her og i New Zealand er det uvanlig å tipse. Det står til og med i enkelte informasjons brosjyrer at du kun skal tipse hvis du har fått uvanlig god service. På New Zealand kom vi i skade for å tipse en taxisjåfør 4 dollar mer en turen kostet (NZD= 4,70) Siden han hadde vært hyggelig og gitt oss en rekke tips om hva vi burde se og oppleve. Han ble så himmelfallen at han om trent ikke kunne få uttrykt hvor glad han var for denne gesten. Vi kunne sikkert fått komme i både dåp, bryllup og begravelser i hans familie flere generasjoner fremover i tid. For ham ble vi plutselig tjukke slekta. Vi opplevde en tilsvarende greie med en annen taxisjåfør etterpå, og da var det nesten likt, bagasje ble båret og dører åpnet. Hadde en ikke vist bedre kunne en følt seg kongelig.

Men i USA er det annerledes  Når en er ute og reiser er vi lært opp til å tipse for god service. Og noen ganger så tipser vi selv om det ikke har vært god service. I USA synes jeg at tipsingkulturen har gått helt av skaftet. Det forventes at du tipser alle som nærmer seg mer en fem meter. Og aller helst 20 prosent eller mer. Når du skal betale på restaurant  og ikke har lagt på nok utover det måltidet kostet, så kommer de og lurer på om vi er misfornøyde med noe. Og det har hendt at noen har spurt direkte om vi ikke har tenkt å gi noe tips. Alle, fra taxisjåfører (som jo er naturlig) og koffertbærere til servitører og bussjåfører vil ha tips. Alle plasser du snur deg så står det en tipseskål. Heldigvis så ser det ut til at USA største avis er enig med meg. USA Today skriver i en artikkel at denne kulturen har gått for langt. Det burde selvfølgelig være slik at ansatte ikke skal basere seg på tips for å overleve, men at lønna er på et slikt nivå at de klarer seg uten tips. Tips skal være viss du føler at du har fått god service og at du ønsker å belønne denne servicen ekstra.

Blogg på WordPress.com.

Avbryt

 
Laster inn kommentarer...
Kommentar
    ×
    Privacy & Cookies: This site uses cookies. By continuing to use this website, you agree to their use.
    To find out more, including how to control cookies, see here: Infokapselsretningslinjer