Stikkord

, , , , , , , , , , ,

Vi ble bergtatt av Cape Town og Sør Afrika når vi var her i vår. Og bestemte derfor at vi ville legge avslutningen på turen vår hit. Og det ble ingen nedtur. Cape området har mye å by på, og du kan sysselsette deg med mange slags opplevelser og ekskursjoner. Dette er noe helt annet en Europa samtidig som det sies at Cape Town er det nærmeste du kommer Europa i Afrika. I Cape området er det lett å leve det gode liv. Det er flust med gode restauranter som gir deg gode måltider til en forholdsvis rimelig penge. Det dyrkes mye vin i dette området og du kan faktisk ta den røde hopp på hopp av bussen til noen av vingårdene som nesten ligger midt i byen. Det finnes også en botanisk hage som visstnok er veldig bra. Table mountain dominerer bybilde der den troner majestetisk over byen, og er lett å få øye på uansett hvor du er. Du kan ta kabelbanen opp og ned eller du kan gå på beina. Vil du gå anbefaler vi at du tar på deg godt fottøy og litt ekstra klær siden det ofte kan bli kjølig på toppen. Det gjelder å velge en dag med gode værvarsler siden det ofte kan blåse og komme tåkeskyer innover platået. Capetownere kaller disse skyene for the tableclouth. Vi gikk både opp og ned denne gangen, og det er en ganske krevende å gå ruten opp fra kabelbane stasjonen. Dette er den såkalte Platteklip gorge som ble brukt av europeere første gang i 1503. Det tok oss to timer og 40 minutter å gå opp og en time og 45 minutt å gå ned. For våre utrente bein var dette ganske utfordrende, men en fantastisk opplevelse.

Waterfront er et slags rikmannseldorado. Det er et ombygd industriområde, som er gjort om til forlystelser. Dette er jo en trend vi ser over hele verden, fra Oslo via London til San Franscico, men her i Cape Town har de beholdt en del av industrien og den lever side ved side med restauranter og butikker. Dette synes jeg gir en ekstra dimensjon til plassen. Det er mulig å sitte ute å ta seg noe kaldt å drikke mens en ser på aktiviteten i havnen.

Det er ikke til å legge skjul på at Cape Town i likhet med hele Sør Afrika har sine utfordringer. Det er mye tigging på gatene og mange lever langt under fattigdomsgrensen. I de karakteristiske townshippene bor de fleste i hjemmelagde hytter av bølgeblikk og kryssfiner. Det bor nærmere en million mennesker i townships i Cape Town. Townshippene er en arv etter den tiden når svarte og fargede ikke fikk lov til  å eie land. De derfor gitt områder i utkanten av byene i Sør Afrika. Forholdene i disse bydelene er varierende, noen har gjennom offentlige tiltak fått nye oppført nye enkle men funksjonelle hus. Det som har skjedd i enkelte tilfeller er at en da har bygget et skur på baksiden av huset og bor i det samtidig som en leier ut huset en har fått av staten. Det blir hevdet av fra flere hold at halvparten av de som bor i townships er fornøyde med det, mens den andre halvparten mer en noe ønsker seg bort. Fra hvite blir det hevdet at de som bor i townships har en barnslig forståelse av verdier og livskvalitet. Fra vårt vestlige ståsted så finner vi det rart at noen kan bo i det som er å regne for slum, samtidig som de har dyre fine biler, det siste innenfor mobiltelefoner og svære parabolerantenner på taket av hytta si. Det blir feil å si at det handler om prioriteringer, for mange av disse menneskene kommer seg ikke ut av det livet de er blitt født til å leve. Sist vi var i Cape Town var vi i townshipet Guguletu og spiste på Mzolis. Det var meningen at vi skulle der i år også, men det ble av forskjellige årsaker dessverre ikke noe av. Besøket på Mzolis var en av de opplevelsene i Cape Town som jeg ikke ville vært foruten. Vi var der på en fredagskveld og ikke på den tradisjonelle søndags festen. På søndager er det mye turister og høy party faktor. Mens på fredagen var vi de eneste hvite. En rar og fremmedartet opplevelse. Vi fikk hilse på Mzoli siden sjåføren vår hadde sagt at vi var høyere stående politikere i Norge.

Jeg har med stor glede lest Tomm Kristiansen sin bok om Cape Town, og det har gitt en ekstra dimensjon til oppholdet der. Selv om den oppvoksende og studerende slekt ikke er helt enig i hans betraktninger og meninger. På spørsmål rundt hvordan det går politisk så får vi nesten uten unntak til svar at heldigvis så er det opposisjonen som styrer Cape Town, og det er det som gjør at det det meste fungerer bra. Hellen Zille gis mye av æren for at Cape provinsen fungerer bra. Både svarte, fargede og hvite vi snakket med er enige om det.

Uansett Cape Town er en fantastisk by og Cape provinsen er et fantastisk område som fortjener et besøk. En bør ikke la seg skremme av rykter om åpenlys vold og kriminalitet. Tar en de rette forehåndsregler og husker på at dette ikke er som å gå i på gata i en norsk by, så er det ikke mye å være redd for. Det er klart at tigging kan være plagsom. Og noen ganger kan tigging gå over til å bli et ran, vi opplevde ikke det, men vår sønn som studerte et halvtår i Cape town var med på å bli spurt om penger, men avslo hvorpå tiggeren sa at han måtte ta frem kniven om han ikke fikk penger. Men han tok bare en hundre Rand seddel selv om de hadde mer på seg. Vi har også forsøkt å kjøpe mat til gravide tigger, men vi fikk beskjed om at de bare solgte det videre. Så det beste er å få tak i mat kuponger og dele ut disse nå noen tigger etter penger til mat.

Hvordan skal det gå med Sør Afrika?

Nå har vi vært ikke bare i Cape område, men også i Johannesburg og Kruger. Det er nesten en unison misnøye med Zuma som president. Mens alle uavhengig av rase hyller Mandela som den store helten. Det er nesten så vi får inntrykk av at heltedyrkelsen har gått litt for langt. Det er ingen tvil i mitt hjerte om at Mandela var en stor leder og en statsmann. Men med Zuma så virker det som om pendelen har svingt ut den andre veien. Zuma er zulu og ved det kommende valget så trenger han bare å mobilisere zuluene for bli gjenvalgt. Siden zuluene utgjør ca 60 prosent av befolkningen i Sør Afrika. Det hviskes og tiskes om korrupsjon og uhederlige forbindelser helt til topps i maktapparatet. Som en av våre guider sa det: Jeg kjempet mot nasjonalistene og hjalp ANC frem selv om det kostet meg jobben min, nå ser det jaggu ut som vi må kjempe mot ANC. Min oppfatning er at det var Mandela som gjorde overgangen fra apartheid til et forsonings prosjekt. Det kunne veldig gjerne blitt en revolt på 90 tallet. Det er de svarte som er majoriteten i Sør Afrika, og det kan godt hende at det kan bli uroligheter her igjen. Jeg håper ikke det skal skje, men vi har sett gryende tendenser igjennom hele  året. Med gruvearbeidestreiken og opprør blant vinarbeidere.

Reklamer