Av erfaring så vet vi nå at det er noen viktige faktorer som spiller inn på hvordan vi opplever et opphold. Det er været, innkvarteringen og reisefølge. Nå er jo reisefølget stort sett det samme hele veien. Men her i Australia fikk vi besøk fra Norge i både Melbourne og Sydney. Og det er kjekt å få innspill og en diskusjonspartner som vi kan dele opplevelser og erfaringer med.

Det var flere som vi ha møtt som har sagt at Sydney ikke er noen plass å være. Og hvis du er der trenger du ikke mer en fem dager for å få sett alt som er å se. Vi synes byen var spennende og kjekk å være i. Det kan henge sammen med at vi leide en leilighet på andre siden av havnen, slik at vi hadde utsikt mot Harbour bridge og operaen. Ganske stilig å kunne våkne til den utsikten. For å komme oss til sentrum var det flere alternativer, enten tog, buss eller ferge. Siden fergestøet lå rett nedenfor hotellet var det naturlig å velge dette. Det var bare å knytte skoene og springe når du så fergen komme. Maks ti minutt så var du enten på Circular key eller Darling Harobour.

Jeg har fått flere tilbakemeldinger på at det virker som i stort sett oppholder oss på vingårder. Og Sydney er ikke noe unntak i så henseende. Vi reiste til Hunter valley, som ligger i et stykke inn i landet for Sydney. Hvor vi besøkte to vingårder: Mount Plesant og Lindemann ( som også er å få i Norge) Vi synes at opplegget i Melbourne var bedre, og gruppen vi reiste med var også litt mer sammensatt. Over halvparten av de som var med på denne turen var fra ikke vestlige land. Det er interessant å se at disse områdene nå står for stadig sterkere kjøpekraft og at de har interesse for vin. Selv om en av de kvinnelige deltakerne fra Singapore ikke likte vin. Hva er da vitsen med å reise på vin smaking?

På tirsdag var vi på hvalsafari. Selv om vi var påmeldt den tidlige avgangen så fikk vi allikevel være med på den som gikk om ettermiddagen. Det er alltid greit å sjekke billettene, men kanskje litt mer en et kvarter før turen begynner. Vi kom faktisk ganske nær innpå hvalene, og det var stiligt å se dem slå med halen og blåse ut steam. Hvalene , som er knølhval, går helt inn havnebassenget i Sydney. Og vi trengte ikke dra langt for å se dem. Jeg er som kjent plaget av sjøsyke, og blir fort dårlig bare ved synet av et vaskevannsfat med vann. Men heldigvis hadde vi kjøpt noen reisesyketabeletter i USA. Det står motionsickness på dem, eller var det emotionsickness? Uansett de virket og det var bra siden det var høye dønninger når vi kom ut i åpent hav.

På fredag dro vi til Blue Mountain. Denne turen startet litt dårlig, siden bussen vi skulle ha hadde låst seg i første gir. Men vi kom oss av gårde i ny buss, og første stopp var en wildlife resort som heter Featherdale Wildlife park. Hyggelig der, men kanskje på grensen til vel mye folk. Uansett litt artig å se alle de dyrene som vi ikke har i Europa, pluss tamme måker. Så bar det videre til Blue Mountain, det påstås at det er blått der fordi Eucaluptus trærne avgir en blålig tåke, men jeg er ikke så sikker på det. Det er jo blåner i Norge også når en ser innover fjellheimen. Dette området er nærmest ufremkommelig uten for allfarvei. Det er bekledd med trær og buskas på en sånn måte at de som skal ta seg en tur i skogen, i ihvertfall må utstyre seg med machete kniv om ikke også med motorsag. De første europeerne som prøvde seg rapporterte tilbake til England at det var umulig å gjøre seg nytte av dette landet. Men de fant kull oppe i Bluemountain, og da var det gjort. Det går en svevebane, en taubane og følge eget utsagn  verdens bratteste jernbane, som forøvrig er en etterlevning fra gruvedriften.

Resten av tiden i Sydney ble brukt på noen av byens museer. Det mest interessante var the Barracks in Hyde Park. Her fikk en virkelig innsikt i straffangens daglig liv og levekår. Det var minimum 7 års tvangsarbeid for små forseelser i England på den tiden. Mange kom for å ha stjålet et brød eller en kam. Foreldreløse og barnehjemsbarn ble også sendt avgårde til Australia, og havnet på the Barracks før de fikk seg jobb eller lære. Det blir nesten som Englands Lindøy.

The Rocks er den bydelen som har mest historie og sjarm i hele Sydney. Her finner du den eldste bebyggelsen og det var her straffangene bodde. Det er også gjort en rekke utgravninger (merkelig nok etter bare 200 år:-)) her som viser hvordan folk bodde. Det er også her du finner de eldste pubene og servingsstedene, naturlig nok. Er du kjeltring må du jo drikke alkohol. Det finnes også en god del smau og bakgater som ble benyttet til å slå ned og rane «uskyldige» forbipasserende.

 

Sydney er, til tross for folk vi har møtt sine påstander om det motsatte, en hyggelig by. Det er mye å ta seg til og det er mye en kan oppleve. Det er den byen som har mest av den korte historien Australia har, og de vet å ta vare på og legge til rette for at turister og lokalbeboere skal få innsyn i den.

Reklamer