Stikkord

, , , , ,

Nå er vi kommet til Australia og Brisbane. Både her og i New Zealand er det uvanlig å tipse. Det står til og med i enkelte informasjons brosjyrer at du kun skal tipse hvis du har fått uvanlig god service. På New Zealand kom vi i skade for å tipse en taxisjåfør 4 dollar mer en turen kostet (NZD= 4,70) Siden han hadde vært hyggelig og gitt oss en rekke tips om hva vi burde se og oppleve. Han ble så himmelfallen at han om trent ikke kunne få uttrykt hvor glad han var for denne gesten. Vi kunne sikkert fått komme i både dåp, bryllup og begravelser i hans familie flere generasjoner fremover i tid. For ham ble vi plutselig tjukke slekta. Vi opplevde en tilsvarende greie med en annen taxisjåfør etterpå, og da var det nesten likt, bagasje ble båret og dører åpnet. Hadde en ikke vist bedre kunne en følt seg kongelig.

Men i USA er det annerledes  Når en er ute og reiser er vi lært opp til å tipse for god service. Og noen ganger så tipser vi selv om det ikke har vært god service. I USA synes jeg at tipsingkulturen har gått helt av skaftet. Det forventes at du tipser alle som nærmer seg mer en fem meter. Og aller helst 20 prosent eller mer. Når du skal betale på restaurant  og ikke har lagt på nok utover det måltidet kostet, så kommer de og lurer på om vi er misfornøyde med noe. Og det har hendt at noen har spurt direkte om vi ikke har tenkt å gi noe tips. Alle, fra taxisjåfører (som jo er naturlig) og koffertbærere til servitører og bussjåfører vil ha tips. Alle plasser du snur deg så står det en tipseskål. Heldigvis så ser det ut til at USA største avis er enig med meg. USA Today skriver i en artikkel at denne kulturen har gått for langt. Det burde selvfølgelig være slik at ansatte ikke skal basere seg på tips for å overleve, men at lønna er på et slikt nivå at de klarer seg uten tips. Tips skal være viss du føler at du har fått god service og at du ønsker å belønne denne servicen ekstra.

Reklamer