Stikkord
Rarotonga er en uvanlig øy. Selv om de lever av turisme, så har de klart å opprettholde sitt særpreg. Det er ingen høye hus eller hoteller. Det er ingen store hotellkjeder som er etablerte her. Det er ingen store butikker. På en måte så føles det litt som å være tilbake på campingtur på 60 tallet. Butikken som ligger nærmest huset vi har leid har akkurat det viktigste du trenger, pluss bensin. Innbyggerne, eller de innfødte om du vil, er veldig hyggelige og imøtekommende. De er ekte hyggelige i måten de tar i mot deg på og smiler stort sett alltid. Som alltid er det interessant hvordan været er, og på Rarotonga har vi hatt mye forskjellig, men det har vært komfortabelt varmt hele tiden. Det at det verken er for varmt eller for kaldt gjør et opphold her veldig behagelig. Vi hadde noen dager med regn, men det gikk fort over, og vi hadde noen netter med skikkelig vind. Men alt i alt var det svært få av dagene som ikke hadde sol. Etter USA var det godt å kunne roe ned og ikke gjøre noe som helst, bare la dagene fare forbi, lese en bok og ta en tur for å bade. På slutten av oppholdet gjorde vi to typiske turist ting: Jeep Safari og Folklore kveld. Hvis du synes at meningen med livet er å sitte å humpe bak på en Jeep i noen timer så vil du synes dette er kult, men vi hadde den sjåføren som snakket minst, noe som gjorde at vi kjørte i lange strekk uten å få så mye informasjon. På folklore kvelden fikk vi mye informasjon om øyas historie og hvordan urinnvånerne har utviklet seg etter at de hvite kom i 1820 årene. To år før misjonærene kom var det et stort slag mellom to stammer. De som ble drept ble spist, som i kannibalisme, fordi en trodde at den drepte motstanderens mot og styrke skulle overføres til den som spiste vedkommende. Det blir også hevdet fra de lokale at det var de som dro med syv kanoer til New Zealand for å befolke det landet. New Zealand Maouriene er ikke helt enig i dette, men myten og en del navn på New Zealand tyder på at de har rett.
Å bo på Rarotonga er stort sett et valg mellom å bo på dyre hoteller eller leie seg et lite hus. Vi gjorde det siste og synes det var vel vært det. Som sagt så var vi klare for å ta det litt med ro etter USA. Vi hadde sett for oss et hus helt nede på stranden, men vi synes huset vi fikk lå veldig greit og litt tilbaketrukket til. Huset lå sammen med to andre hus som var til utleie. Samtidig så var det huser rundt oss som var bebodd av lokale. På Rarotonga er det kun private som eier jord og ikke staten. Du kan leie en tomt av en lokal for maksimum 60 år. Bygger du noe på tomten vil det tilfalle de som eier tomten når leietiden er over. En merkelig skikk de har er her er å gravlegge familien sin i hagen. Det synes ihvertfall vi var litt rart. Svigermor i hagen? Huset vi bodde i var av god standard, og bar ikke preg av slitasje. Det hadde alt som trengtes, kanskje minus oppvaskmaskin, og det var greit for oss å lage maten selv noen dager etter at vi stort sett har spist ute i syv uker. Det er restauranter her, men du må som oftest bruke et transportmiddel. Apropos transport, det er et buss system på øya. De går med og mot klokka, ca hver halvtime. Ellers kan du leie scooter eller bil, merk at det kreves at du har et Rarotonga sertifikat, som du kjøper hos politiet. Skal du ha det for scooter må du bevise at du kan kjøre en scooter. Naturen er noe av det som skiller Rarotonga fra andre plasser vi har vært. Det er asurblått hav som går over i himmelen et ste der ute. Rundt øya er det en lagune som gjør at det er trygt å snorkle ganske langt ut. Siden øya er høyere og har mer kupert landskap, er det mer nedbør også. Dette gjør at det er grønt og fint overalt og alt du putter ned i jorda gror. Dette medvirker også til at de lokale ikke trenger å anstrenge seg veldig mye for å få tak i grønnsaker og frukt, det detter omtrent ned i hodet på dem. Men som huseieren vår sa: vi ser ikke på omgivelsene våre som fine. Vi er jo så vant med at det er slik det er og alltid har vært.
Rarotonga er et flott reisemål som har behold noe av enkeltheten og den opprinnelige sjarmen. Dette gjør det til et perfekt reisemål for de som søker fred og ro og ønsker å komme seg bort fra vårt vestlige ståk og mas. Det meste her går på «island time» , det betyr at ting skjer når det skjer.
Savner bilde av deg,Åse,men kan tenke meg du nyter dette…,det så jo fantastisk ut!
Det kommer nok noen bilder etterhvert Liv. Vi nyter og nyter. 🙂