Kia Orana!
Dette er kloss opp til vår forestilling av paradiset. Her er det en snitt temperatur på 25 året rundt, litt kaldere om natten, men skjelden under 20. Før vi kom hadde temperaturen falt til 16 en natt, og det var full krise. Det var snakk om globaloppvarming og at turistene ville slutte å kommer.
Vi har leid et lite hus og det har hverken oppvarming eller nedkjøling. Huset har dessverre bare et soverom, så vi kan ikke ta imot gjester. Fra huset er det under 50 meter ned tilstranden, som vi stort sett har for oss selv. All tenkisk infrastruktur er på plass, til og med internett, men du må inn til byen for å kjøpe tilgang til routeren som står i huset. Det er mobildekning på øya, men Telenor har valgt å ikke ha en roaming avtale med Telecom Cook Islands. Så dermet har vi nytt de aller første par dagene i tilstanden av total utilgjengelighet og maksimum fred og ro. Det er ikke så stressende når en vet at det er mulig å bli tilgjengelig når en vil. Øyas strømforsyningen på kommer fra dieselagregater, og på grunn av det er de særdeles nøye med å ikke å sløse med strømmen. Alle stikkontaker har en bryter som kutter all tilførsel. Selv om de har en forurensende strømforsyning så er de opptatt av miljø og har kildesortering på søppelet.
Det aller farligste du kan gjøre her er å bevege deg under en palme. Da kan du nemlig få en kokosnøtt i hodet. Ellers er det ikke andre overhengende farer en mygg og solforbrenning.
Ville dyr
Det er veldig mange ville dyr her. Foruten katter og hunder er det, høner og griser som tussler rundt og lever det glade liv. Det virker ikke som innbyggerne her har noe forhold til å holde husdyrene sine innesperret. Det er antakelig slik det har vært siden tidenes morgen.
Slanger i paradiset.
I alle paradis er det minst en slange. Og det er klart at det er det her også. Ville dyr er allerde nevnt. Hundene er fredelige og godmodige, og jeg har ikke sett at noen av dem har opptrådt truende. Da er det verre med hanene, som har fått det for seg at det er på tide å vekke øya sånn rundt 0330. Da kan du høre gale stafetten rundt hele øya. Siden vi sover med vinduene åpne, og bare myggnetting foran høres det ut som om vi våkner i fugleburet i dyreparken. Noen ganger er fuglene så kloss innpå at du nesten tror at de er inne i huset. Men dette er jo egentlig ikke noe å klage over. Det er jo bare eksotisk. Som de fleste som bor på plasser som vi andre opplever som uberørte og eksotiske, så er de også her ikke så nøye med hvor de slenger fra seg ting. En rusten kontainer her og en bildør der. Det oppleves ikke som forurensing for dem.
Hillary
På en plass som dette, hvor det mest spennende som skjer er å se på mygg spiralen stille brenne opp, så er det klart at når USAs utenriksministeren kommer på besøk blir det furore. Og i dag fredag kommer altså Hillary Clinton på besøk. Det må være en av de største begivenhetene i øyas historie. Litt rart å velge denne øya for et toppmøte, men den har en passe stor flyplass, og er sikkert et område som er lett å holde styr på for sikkerhetsfolkene. Selv om hønene ikke lar seg styre. Det var faktisk en høne på parkeringsplassen ved flyplassen når vi kom.