Stikkord

, , , , , , , , ,

Ender å sånn.

Vi har gått på en smell begge to. Mitt reisefølge stiftet bekjentskap med et av San Franciscos parkometre. Hvorfor har de plassert dem så langt inn på fortauet? Vel ingen skade skjedd en litt tapt stolthet over å være uoppmerksom i feil øyeblikk. Det som var verre var at jeg i nærkamp med en and, riktig nok en crispy en, knakk en jeksel. Jeg kunne jo ikke vite at den helsikes anda var ute etter revansj over menneskeheten. Der den lå dandert på et fat i en Kina restaurant. Ikke den helt store følelsen når du kjenner det knaser og lurer på om det var en ekstra sprø and eller om det var noe annet, og ja det var noe annet. Hva gjør en så når en skal sjekke ut av hotellet neste morgen og det er lørdag dagen etter og halvveis fri på mandag? Lar være å spise? Lar ihvertfall vær å drikke kalde eller varme drikker. Tygge på andre siden er jo et godt råd, men ikke lett å gjennomføre.  Jeg kom meg gjennom helgen og ringte til tannlegen i Napa Valley på mandag, og lurte aller nådigst på om de hadde noe emergensy timer å ta av. Den første jeg ringte ble jeg bryskt avvist av. Den neste som annonserte på internett med Tannlege-spa ( hva nå det måtte være? en rotfylling og pedikyr??) Hadde time på tirsdag morgen, ingen problem med det. Tirsdag morgen var vi der før tiden. Tre detaljerte formularer måtte fylles ut. Jeg fraskrev meg all rett til å saksøke dem for skader jeg eventuelt ville bli påført og evt manglende fertilitet på bakgrunn av behandlingen jeg skulle få. Så var det å hoppe opp i stolen, først en liten titt i munnen min av assistenten som jeg trodde var tannlegen, så var det røntgen, jeg reiste meg for jeg trodde dette fungerte som hjemme, men neida bli sittende i stolen var den klare beskjeden. Så kom tannlegen, en godt voksen kar med grått skjegg. Oj oj, sa han, og jeg tenkte på om kredittkortet hadde høy nok kredittlimit. Han kunne ikke gjøre noe annet en å avgrense skadene og legge en midlertidig fylling. Det var jeg jo forberedt på, jeg hadde ikke forventet at han skulle fabrikkere en krone i løpet av dagen. Så var det frem med bedøvelse, jeg forsøkte meg med noen protester siden jeg sjelden bruker bedøvelse hjemme, men det øret ville han ikke høre på. Så var det først bedøvelse for at jeg ikke skulle kjenne stikkene fra sprøyten, så var det å sprøyte inn så mye bedøvelse at jeg i mange timer etterpå følte jeg så ut som halvbroren til Ringeren av Notre Dame. Tannlegen var kjapp og ryddig og ga gode forklaringer på hva han arbeidet med. Noe som var uvant var at de satte inn en kjegleformet gummikloss som jeg skulle bite i på motsatt side slik at jeg slapp å holde kjeften åpen av egen maskin. Så kom det store betalingsskissmaet, men det var faktisk omtrent samme pris som hjemme. Jeg gikk ut av tannlegekontoret glad og fornøyd med et ansikt som føltes som det hang som en bulldog på høyre siden. Jeg tror han brukte like mye bedøvelse på meg som en vanlig norsk tannlege bruker iløpet av et helt år.

Santa Cruz

Som den halve bulldog kjørte vi avgårde sørover. Vi kjørte på østsiden av bukta som kalles San Francisco Bay. Vi hadde bestemt oss for å kjøre i retning av San Jose og området der. Vi kom frem til San Jose rundt lunsjtider. Tannlegetimer er fine til få folk utav senga. Vi parkerte bilen og tok en rusle tur rundt i byen. Det var en fin by, og vi hadde en god og billig lunsj på en fortauskafé. Vi ruslet litt videre og kom forbi det som så ut til å være hovedkvarteret til Adobe. Men det var ikke helt dette vi var på jakt etter, vi følte begge behov for å se sjøen. Så både Santa Cruz og Monterey ble brakt på banen. Olga ble foret med informasjon om Santa Cruz og vi dro dit. Den umiddelbare reaksjonen når vi kom til sentrum av Santa Cruz var negativ, dette så ut som en avdanka hippie surfe by (sorry Thomas). Så bestemte vi oss for å kikke på stranda. Vi kjørte forbi et av disse strand hotellene, der hadde det vært fint å bo tenkte vi med hav-utsikt og alt. Tilfeldigvis hadde vi flaks, og fikk det siste rommet som var ledig med utsikt mot sjøen.

Santa Cruz beach

Det ingen sa noe om var at det var noen sjøløver som hadde et sabla haraball hele nettene. Det er utrolig hva en venner seg til.

Santa Cruz

Hotellet som i utgangspunktet så ut som et amerikansk motell i feil ende av skalaen, viste seg å være nyoppussa og veldig innbydende  De var gode på service og vi hadde det veldig greit der. Santa Cruz påstås å ha det største strand tivoliet i USA. Ikke vet jeg, og heldigvis så lå det på en slik avstand at det ikke plaget oss. I det hele tatt så var det en veldig behagelig plass å være. Det eneste som var litt irriterende var at skodda lå tjukk til langt ut på dagen. Og det var bare en kort tid på ettermiddagen den var fraværende. Men vi fikk en liten følelse av syden og det var fint å sitte på terrassen å kikke på sjøen og båtene, og selvfølgelig høre på sjøløvene. Men hotellet Beach street inn and Suitesanbefales på det sterkeste, det eneste som var å trekke der var en rotten internett forbindelse. Ellers har det alle muligheter for et særdeles avslappende og behagelig opphold.

Beach street inn and suites

Highway 1

Akkurat nå sitter vi på et motell i San Simeon. Vi hadde tenkt oss for å se på Hearst castle, men som vanlig var vi litt for sene. Så nå sitter vi her å lader opp til i morgen tidlig for å stå å skrape på dørene der oppe klokka 0900. Motellet her er av billig amerikansk langsveien standard. Vi stoppet og hadde lunsj i Monterey, litt vel turistinfisert etter min smak, men en levende og grei liten by med muligheter for å dra på hvalsafari.

On the road

Cannery Row

Fishermans wharf i Monterey

Etter lunsj kjørte vi bort til Cannery Row, og selv om den også er veldig turistifisert så kunne jeg se for meg karakterene til Steinbeck vade rundt etter all slag sjødyr. Gode Steinbeck sitater fra Cannery Row:

«If a man ordered a beer milkshake he’d better do it in a town where he wasn’t known.”
og
“Doc tips his hat to dogs as he drives by and the dogs look up and smile at him.”
og
“Hazel grew up – did four years in grammar school, four years in reform school, and didn’t learn a thing in either place. Reform schools are supposed to teach viciousness and criminality but Hazel didn’t pay enough attention.”

Highway 1, eller Ford Mustangway, siden halvparten av dem som kjørte her kjørte med Mustang kabriolet, var spektakulær, men ikke mer en å kjøre langs Sognefjorden eller i norsk natur. Det kan selvfølgelig ha noe med saken å gjøre at det var veldig tåkete i dag. En ting er i ihvertfall sikkert: De som kjørte foran meg hadde en overdreven tro på at bremser holder evig. Sjelden har jeg sett mer bremsing i oppoverbakker eller ved den minste sving.

Tåke igjen

Fint landskap

Tåken kommer sigene ned fra Hearst slottet

Alvor

I går kveld ble vi stoppet av en tigger som lurte på hvor vi var ifra. Når han hørte vi var fra Norge, viste det seg at han hadde spilt piano på Garman i 2006. (hvem ville dikte opp en karriere som pianist på Garman?). Han hadde giftet seg med ei norsk, men som han sa; de trenger ikke pianister i dette landet. Han var direkte oppbrakt og kunne ikke forstå det norske rettsystemet med tanke på Breivik. Var det virkelig slik at om han blir kjent tilregnelig kun kan få maks 21 år? Etter hans oppfatning burde han klynges opp i nærmeste stolpe. Og denne reaksjonen møter vi fra flere hold her i USA. Nå har de en annen rettshistorie enn oss, men de synes vi er i overkant humane. Det blir en litt rar dag imorgen når det kommer en avgjørelse på hvilken vending denne saken tar. Samtidig er den ganske fjern for meg nå, selv om jeg sto midt oppi ettervirkningene.

Reklamer