Stikkord

, ,

Nå har vi kjørt fra milelange skogsområder over til jordbruksområder, og nå til slutt er vi på sjølvaste prærien. Det reklameres på hjemmelagde plakater langs veien med kuriøse ting som levende Rattlesnake og verdens største Præriehund. Vi har følt oss litt som de som reiste over disse slettene med sine vogner kalt «prærieskonnerter», med den klare forskjellen at vi satt trygt og godt i 120 km/t og suste avgårde. Det er heller lite å se av ville indianere, men Buffalo/Bison har vi sett. Når veien går rett frem og det er flatt så langt du kan se, da er det bare å hedre han som fant opp cruise kontrollen. En får jo god tid til å reflektere over hvordan de som kom hit av våre forfedre så hvilke muligheter som lå i dette landet. Hjemme hadde de vært vant med å slå med stuttorv rundt hver en stein, mens her kunne en få en åker til å rekke så langt øye kan se. Det bilde som de formidlet tilbake til sine slektninger i Norge var nok ganske så pyntet på. Også i dette landet var det utfordringer, ja mange ganger mye større utfordringer en hjemme. Du hadde som nevnt indianere, og et helt annet klima, og så var det noen virvelstormer som ingen hadde sett før. En plass hvor vi overnattet var det tornado dekningsrom i kjelleren. Nå gleder jeg meg til å kjøre til Denver for å møte familien Kwerneland. Og så skal det bli greit å få se noen fjell igjen.

På oppfordring fra Johan en vakker sang av Townes Van Zandt som en hyllest til Denver.

Reklamer