Stikkord

, , ,

Vi har altså vært i Nashville, og da fant vi ut at vi måtte innom Grand Ole Opry. Siden vi ikke hadde bestilt på forhånd fikk vi de beste setene. (logisk?) Femte rad midt på er ikke så verst. Grand Ole Opry er en institusjon i amerikansk køntri musikk, men jeg hadde ikke gjort hjemmeleksen, og ble ganske perpleks når vi ble kjørt til et digert kjøpesenter. Det nåværende Grand Ole Opry er ikke eldre ca 35 år, men de har kuttet ut en runding av golvbordene fra den gamle som lå downtown. Er det her uttrykket «will the circle be unbroken» kommer fra? Det er to show til kvelden fredag og lørdag. Vi fikk plass på det siste som begynte 2130. Vel inne ble vi henvist til setene (som egentlig var kirkebenker) av en godt alderstegen dame. Så begynte showet. Den 91 år gamle Litle Jimmy Dickens var konferansier Hummingbird gitaren var nesten større en ham. Han hadde et arsenal av vitser på lager. Etterhvert kom den ene gamle artisten etter den andre, og jeg ble bekymret for at de snart skulle dele ut bingobrett. For dette minnet mye om «Husker du» både i stil og innhold. Men så kom kveldens headliner Carrie Underwood på. Etter henne kjørte de en runde med yngre artister, noe som gjorde at jeg tror det er håp for både køntri musikken og selve Grand Ole Opry. Det mest uvante med showet var at de hadde reklameavbrudd mellom hvert eneste nummer. Noen ganger på skjerm og noen ganger ble det lest opp av en fyr som sto på sidene av scenen under hele showet. Publikum var uvanlig dannet, satt pent på plassene og klappet når det passet, You foks are wild (var det ironi) kom det fra scenen. Publikum var nesten uten unntak hvite, og alle aldre var representert. Når noen av de mannlige artistene med langt hår kom på, så stormet tenåringsjente frem for å stå rett foran scenen.

Og etterpå bar det rett ut i suvenir butikken……

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Reklamer