Stikkord
beale street, distorted guitar, Elvis, Gibson, graceland, home of rockn' roll, Ike Turner, Sun studios, U2
Når en kommer til hotellet seint på kvelden, og det første en ser over på andre siden av gata er gitarprodusenten Gibson sitt hovedkvarter. Da er du for å sitere min gode venn Affi, kommet til himmelen. De har alle sine gitarer utstilt og til salgs. Det er også mulig å få en omvisning i fabrikken.
Og når de attpå har Gibson gitarer til utlån i resepsjonen på hotellet. Da kan selv den mest ihuga Fender puritanist få kvaler i valg av trosretning.
Og etter en tur på Beale Street, som mest av alt oppleves som Gladmat på steroider – uten mat, så må jeg si at dette var akkurat passe rocka og rølpete. Politiet hadde vakt i begge ender av gata, og sjekket med metalldetektor og id på alle som skulle få komme inn i syndens bule.

Etter prinsippet om at blir det bråk i kveld så blir det her, hele Memphis sin politistyrke på plass!
Rock og blues konserter for hver fjerde meter, noen ganske gode, noen veldig veldig gode, og en haug med middelmådigheter.
Graceland, eller var det Disneyland?
Det går gratis shuttlebus rett utenfor hotellet til Graceland. Det var en lengre tur en jeg hadde forestilt meg. Må ærlig innrømme at Graceland var en skuffelse, selve huset og omgivelsene var fine, selv om huset var mindre en jeg hadde forventet. Det var mye folk og vi fikk en følelse av å gå i kø hvor vi enn snudde oss. Etter at vi hadde blitt busset over gaten igjen etter å ha sett selve huset kom vi til noe som snarere oppleves som Disneyland. Hvor det finnes en mulighet til å lage et suvenir utsalg så gjør amerikanerne det. De har også klart å få til å ta betalt for å komme inn i noen av suvenir butikkene sine. Eller hvis vi snur på det, det er suvenir butikken som er attraksjonen og attraksjonen som er bonusen. Vel, vi fikk sett flyet til Elvis, bilene til Elvis, dressene til Elvis, hestene til Elvis, du kan til og med få tatt bilde sammen med Elvis. Ikke verst for en person som har vært død i 35 år, noe som selvsagt skal feires. Jeg synes jo Elvis har sine høydepunkt og han var uten tvil en flink formidler av andre sine sanger. Men dette minner mer om ikon dyrkelse en noe annet.
Sun Studios
På vei tilbake til Memphis har shuttlebussen (hva er det med dette landet og shuttlebusser?) et stopp ved det opprinnelige Sun studios. Og det var noe helt annet. Vi fikk en informativ og lærerik omvisning i studioet. Studioet er i bruk nesten hver dag, så etter at omvisningene er ferdige for dagen kommer artister inn før å gjøre opptak. Fascinerende å høre om Sam Phillips som startet Sun studios for å promotere svarte blues musikere. Hvordan de fant opp gitar distortion er en artig historie. Er du i Memphis og bare litt opptatt av musikk er et stopp her et must.
Hestane te Elvis? Manne har vært død i 35 år, å fortsatt vise di fram hestane ans! Det må vel ver litt av ein attraksjon 🙂
Hestane va fine di. De hadde og nogen golfbiler og ein snøscooter på utstilling. Når vi var der holdt de på å rigge opp for å feire 35 års dagen for hans bortgang, litt morbid spør du meg.