Nå har vi vært i New York i fire dager. I morgen går turen videre til Aruba. Værmessig har det vært en bergogdalbane tur. De første dagene var det rund 35, så kom denne berømte thunderstormen, og tempen falt med 10 til 15 grader. I dag har vi gått og hutret litt i regnværet. Men kan ikke annet en å gotte meg litt over hvor lite som skal til før disse newyorkerne blir satt ut. Bla kunne ikke bussene kjøre fordi det ikke var mulig for dem å se lengre en to kvartaler frem. To kvartaler er ganske langt. Det sies at New York er pysenes by og at den er veldig uamerikansk. Det med pyser handler om dem som kom hit som innvandrere og synes at det var et vågalt nok steg å reise den lange veien, om de ikke også skulle ta turen videre innover i landet, og kanskje møte indianere og klapperslanger. Jeg synes New York er en trivelig by. Men det er høyt tempo, mange inntrykk, mye ståk og bråk. Det som kanskje er mest irriterende er service nivået, eller snarere mangelen på service. Når du forventer imøtekommenhet fra noen kan en ofte bli møtt med ovenfra og ned holdninger. Og så har en tipse presset. Hvor en snur seg så skal det betales tips, og om du skulle være litt uheldig å ikke betale nok får du umiddelbart beskjed; var ikke maten god, var ikke servicen bra nok. Du trenger heller ikke be om regningen på restaurant, den kommer enten du vil eller ikke, og helst før du får svelget ned siste matbit. Men for all del byen er jo fantastisk, og vi trives jo her, ellers hadde vi ikke kommet hit om igjen og om igjen. 😉

Kan jo være at en burde sjekke rettskrivningen på vår hovedstad?

 

The Gray Line, grei måte å se byen på.

Brooklyn Bridge

Hotel Americano ligger på W27 gate. I et område som bærer tydelig preg av lagerhold, bilverksteder, mekaniske verksteder. Så på mange måter skulle en tro at dette ikke var et sted der det ville være naturlig å finne et godt hotell. Americano er et boutique hotel, uten at jeg noen gang helt har forstått hva som ligger i den betegnelsen. Vi ankom hotellet forholdsvis seint på kvelden, men fikk en utrolig god mottakelse. Ble vist opp på rommet, og fikk forklart hvordan det meste virket. I tillegg sto det en flaske med vin med en velkomst hilsen. Imponerende! Rommet er ikke stort, og er dominert av en forhøyning i enden av rommet hvor det er en madrass på «gulvet». Det er et skrivebord og en sakkosekk som de eneste andre møblene. Toalettet er i et hjørne av rommet med glassvegg rundt, du kan se ut men ikke inn 🙂 Utsikten ut av vinduet er mot en bakgård, hvor det er kontorer og atelier. Beligenheten er grei, ikke langt å gå til Madison Square garden og Penn Station. Ligger som nevnt like ved the High Line. Strøket føles trygt å spasere i om kvelden. Det er mange barer, kafeer og små restauranter i område. Noen av dem svært gode. Hotellet har en roofgarden som er bar og restaurant, samt restaurant i første etasje. Klientellet her er veldig hipt. Virker som det er mange som kommer hit for å møtes på en hip plass. I det hele tatt så har vi inntrykk av at dette er et hipster hotell, og vi har spurt oss selv flere ganger om vi egentlig passer inn her. Men med tanke på service nivå og den totale opplevelsen så vil vi anbefale hotellet. Så har du en kul stråhatt, stramme jeans og noen fancy tatoveringer er dette plassen for deg. Prisnivået er ganske høyt i restaurantene, men det er mulig å få ganske gode priser på hotellovernatting.

Reklamer